Etter
mine fattislige beregninga er det idag akkurat en måned tel den første
juledagen i år. Ute på Gvarv er det null grader nu klokka 8 på morran, og
himmelen er rød og fager, som fargan på flagget i mett hjerte. Bakken er fortsatt grønn, og snyfillan som kom her om dagen, som la det tynne teppe her. har gloppe og er borte, som gullmedaljen tel fotballklubben Odd i årets fotball-NM. Svært få ting her i livet er derfor avgjort på forhånd, veit æ. Men som den kristne mannen æ er så veit æ med sekkerhet ka som venta mæ når æ lukke auan mine igjen for siste gong. Eller veit æ heller ikkje det? No blei æ i villrede igjen.
FB er et forresten et merkelig medium å være medlem av. Støtt får man en eller anna form for kritikk. Fortelle man om positive ting der - ja då skryt man. Fortelle man det om negative, så får man huden proppa full for æ spre negativitet, og blir bedt om å holde kjeft. Kanskje det er best å holde kjeften sin igjenlukka, nokka æ har svært vanskelig for å gjøre.
En anna teng veit æ også med sekkerhet; det er så forbanna lett å kritisere andre, men å gi ros er straks verre. Då overser kritikeran det positive, og late som ingenting har hendt.
I morres så var æ inne hos min fondsforvaltarn for å se tel fondan mine, som den kapitalisten og AP-mann æ er, Der såg æ at ett av fondan mine hadde gått opp 37,84 prosentpoeng hittil i år. Ikkje dårlig det for en fattig finn. Men som motvekt må æ også sei at ett anna av dem bære hadde gått opp 2,91.
Nu er det dags for å gå inn i bua mi å forsøke og dreie nokke fleire julegava. Kanskje æ også derinne får meir dreis på nån andre ting æ slit med.
