Nu er æ inne tel en liten beskjeden lunsj her på Gvarv. Det vil sei at æ
sett ute på verandaen vårres og gneg av loffen min, med sirup på. Temperaturen er heilt grei her nu, dog uten sol;
som en fin sommardag oppe i nord, med sola høgt på strå.
Nu er æ heime igjen etter en kort tur ute i EU-land, nærmare bestem i Strømstad i Sverige. På turen dit kjørte æ vårres, for oss nye, men simple bobil. Den har ikkje Alko-ramme, sånn med luftputet både her og der. Brukt er den også, bobilen vårres.
Av alle de forferdelige tingan bilen er utstyrt med, er det også stiv bakaksel på den.
Som ikkje det er nok, har den bladfjære også. Så djupt ned har æ nu sunke, bokstavelig.
Den har også en sånn maskin på taket som lage kaldluft på varme sommardaga og netter. Forstå det den som kan.
På kalde daga laga den samme maskinen også varmluft.
Og når å trøkke på en knapp på veggen, kjem satelitten dalanes ned fra ekvator og rett inn i fjernsynet mett, som er montert inn i gavel`n på bobilen vårres.
Vannbåren varme er det også i den; både i veggan og under taket og i de giktbefengte knean vårres.
Men ka i fan er nu det mot alle de moderne bobilan som finnes på markedet idag.
Næste gong vi kjøpe bobil, så skal den være en sånn moderne, med alt av oppgraderinge i tellegg som finnes på makedet.
Om bobilen og æ då oppføre sæ som hæstkuka på veien, så spella vel det fan mæ ingen rolle der vi kjem rullanes etter veien i vårres krengefrie bil i seksti kilometer i timen i åtti-sonen.
Oppgradering er oppgradering kjem æ då tel å sei tel alle dem som kjem for å klage på kjørestilen min der æ lage kø etter veian fra morran og heilt tel middagskvila er over.
Men likevel trives vi i bobilen vårres sjøl om det kun er en simpel Kabe fra totusenogtolv. Stortrives gjør vi.
Men enn så lenge må ikkje ho svigermor daue fra mæ. Æ har ennu bruk for henne.
Æ, for min del, er no så velevoren vant tel å få sydd pute under arman mine også. Dog ikkje under bladfjær`n på bobilen vårre.
I går var vi i Strømstad i Sverige og handla inn smågodt tel resten av ferien vårres. Det gjorde vi sjøl om brannalarmen ulte som fan inne i butikkan på Nordby då vi var inne der og storhandla.
I all trengselen der som oppsto der då alarmen gjekk, kasta æ, om en motvillig, svigermor opp i den overfyllte handlekurven vårres, fyllt med billig-beiken og Lapin Kulta med gehalt på 2,8 prosent.
Sånn bar det ut av butikken med svigermor oppe i handelskurven, med ei svær Falukorv mella beinan hennes Ho så salig ut då vi kom trillanes ut på landingsplassen kor brannbilan blunka alvorlig tel oss med sine digitale øya av LED.
På alle ferieturan mine med bobilen, og tura som koste litt pæng, då tar æ pengboka med mæ.
Det vil sei at ho svigermor blir med oss då.
Ho har ei heller heller feit pengebok, alderen tatt i betrakning. Og når det regne på datra hennes, veit dokker, så drøppa det på mæ også.
Det er om å være slu.
Men det er nu ikkje bære æ som gjør det, har pængboka med på tura, les æ også - sånn av og tel.
Som fattig finn med mett lille utkomme har i hværfall ikkje æ råd tel sånne store og dyre utflukta som turen tel Strømstad. Den i går med Fjordline kom på heile 200 kroner med alt og alle - en vei.
Nu har æ flukta nok, og er heime og godte mæ i gostolen min, også med fint pålegg på loffen min.
Når æ kikke nærmar på kalender`n min idag, så fortelle den mæ
at det er 37 år sia æ fekk gifte med verdens flottaste jente. Verdens flottaste var ho i hverfall i -77 då æ møtte henne for første gong. Og verdens flottaste er ho også nu, nesten førti år seinare også når ho pynte på rosen i beddan sine.
Kor heldig æ har vært som har fått ei sånn flott og grepa jente ved min side, og hatt henne der opp gjønna alle disse åran fram tel nu.
Det er kanskje ikkje alltid æ har sett ka ho står for bestandig. Og æ har heller kanskje ikkje sett alle de flotte detaljan i sinnet og hjertet hennes heller. I ettertid ser æ endå meir av ka ho har prøvd å vise tel mæ i løpet det samme tidsrommet.
Så min kjære og flotte kone, takk for at du har stått mæ bi i alle dissan åran, sjøl om også kuling og storma har ult om øran vårres.
Kjenne æ dæ rett, blir det nok en flott overraskelse for oss alle også idag. Sånn er du bære i ett nøtteskall.
