Morn fra Gvarv på denne torsdagen. Klokka har akkurat passert sju på denne fine torsdagsmorran.
Ute er det skyfritt, og temperaturen er 3,6 minus. Bakken, som var
snykvit for nokka daga sia, er bekksvart og snyfri. Snyen er borte, som
valgløftan tel politikeran på Tinget.
I går var æ og ho på harrytur.
Vi fekk tilbud om å være med på busstur, og slo tel pronte.Turen kosta
250 kroner pro pers. Pro pers var ett uttrykk en i generasjonen over mæ brukte mukje då æ var ung og fremadstormanes.
Inkludert i prisen var: bussturen, herlig frokost på Color Line, og julemiddag på veikroa i Høk.
Turen gikk fra Skien, via Sandefjord, strømstadferga sin tæksfri-disk, og videre tel Systembolaget I Strømstad.
Etter at bussen var fyllt opp enda meir, på parkeringen utafor bolaget,
gikk så turen tel kjøpesenteret på Norby. Der fekk sedlan i pungan
skikkelig fart, og havna langt inn i de mange klanganes kassaapparatan
som sto og venta på oss ved utgangsdøra, som kollektinnkreveran i
enkelte kirkesamfunn.
Mange tørre kredittkort var også en snartur inne i læsar`n for registrering, av ribber, korv og skrubbsultne nordmenn.
De fine juleribbene i kjøttdisken på Max Mat, tel SEK 19,90 per kilo,
forsvant ned i de mange store handelskurvan på rad og rekke framfor
diskan der, som soldata i matkø på rekruttskolen i si tid.
Så blei kurvan skubba tungt bort tel den fine turistbussen, den med både boggi og danskerumpe, sjøl i svealand.
Bussen var så ribbetung, også av tæksfrie vara, at understellet på bussen
gikk fast i landgangen då bussen skulle kjøre ut av Bastøferga i Horten.
Her var gode råd dyre. Bussen måtte lette på vækta for å komme sæ av flækken, var den unisone konklusjonen blant passasjeran i den.
Men etter at tre mindre tynne kjærringer, som satt ribbefast medt i
bussen, tok tel vettet, og fikk andøva sæ ut gjønna den breie sidedøra
bak bussen, vippa kjørebrua opp av vektendringa, og bussen kom sæ
velberga laus, tel svære gledesrop, som halelejua-rop i Visjon Norge.
Vi var Gvarv sånn ved ni-tida på kvelden. Så gjekk det bortimot tre
timer tel å prekever det vi hadde kjøpt inn, både på tæksfri, og ellers.
Nu treng æ rett og slett ikkje å rusle opp tel det brunmurte
cooperativet borte i gata her for innkjøp av middagsmat, mel og sukker
før tel påske.
Og æ treng heller ikkje på å rusle opp tel det samme
cooperativet på fredagen for å innkjøp av min lille boks med alkoholfri
fredagspils.
Nu sett æ her i go'stolen min og lytte tel
morranyhetan. Der høre æ at NAV vil møte klientan også heime. Men det
vil slettes ikkje, vi i sosialdemokratiet.
