Bytta banehalvdel

Det er onsdag her på tidløse Gvarv. Radioen min er på, som vanlig. Også idag serverer den mæ eksklusive nyheter, også fra øverste hylle, som om æ var på polet og skulle ha meir enn min sedvanlige 60%.
Graderstokken her viser så vidt under null grader.
Trappa var pesse våt då æ var ute og handhilste på den nye dagen min.
Det regna som fy her på tørre Gvarv i går på ettermiddagen.
For første gang opplevde æ at strømmen borte.
Då æ kom heim fra Asia-butikken på ettermiddagen, var det mørkt her på den ellers så svakt opplyste Gvarv.
Men etter ei kort stund var alt normalt igjen.
Kjedelig det, spør dokker mæ!

Før regnet kom i går var æ ute og målte snymengda her på plenen vårres.
Æ trøkte den gule meterstokken min 35 cm ned i den mjuke snyen før den tverre enden på den traff den iskalde bakken.
På radioen høre æ nu at den settanes regjering, med FrP i spissen, vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen her i landet.
Dettan vil de ha at alle pleietrenganes her i landet skal det like godt.
Men dette forslaget er det gamle partiet mett heilt i mot. De vil ikkje ha byråkrati, sei de.
Æ skulle tru at FrP og Ap nu har bytta banehalvdel, om æ skal bruke ett uttrøkk fra fotballterminologiens verden.
Mens æ er inne på det politiske nyhetsbildet, høre æ at det skal dannes ett nytt landsdekkanes, og upolitisk parti her i kongeriket vårres. Modellen er ganske lik Lavangseidets fellesliste i si tid. Men der stoppe også alle likhetan.
I følge uoffisielle kilder skal partiet få navnet Kf-P.
Bokstavan skal vestnok stå for Klåfinger-partiet.
Partiet er kun beregna for mannfolk, og tvilsomme kvinder, høre æ også.
Men også her høre æ kritiske røster tel forslaget.
Svært mange er redd for at de øvrige partian skal miste alle sine maskuline . Og det er ille, høre æ også.
Nu skal maskuline mæ ut på glatta.

Tidsriktige slag.

Klokka her på snystille Gvarv har akkurat slått sine syv tidsriktige slag.
Graderstokken i vinduskarmen viser 4 kalde.
Alltid på morran må æ ut på trappa vårres for å hilse på den nye dagen æ har fått i hende.
Det har æ fra barndommen min. Då gjekk vi ut på morran for å slå lens i utedasset.
Nu har æ blitt så urbanisert at æ står på hendene mine i innedasset, og slår lens.
På trappa har det i løpet av natta kommen ca 3 cm med nysny. Mens æ sto der og betrakta verden, så æ at i det store huset tel den flotte naboen min fra vest, lyser det ennu ett par adventsstjerner. Ei i stua hennes, og ei i ett av de mange loftsvinduan hennes. Dem har ho svært mange av.
Om vestlendingen min har en annen tidsregning og kalender enn det æ har, veit å lite om. Det har æ rætt og slætt glømt å spørre henne om.
Æ har heller ikkje spurt henne om korsn religion ho tilhøre.
Det kan for såvidt være det samme. Vi er nu like mukje, eller lite, verdt uansett kors tru vi enn har. Nån trur, og andre ikkje.
Andre igjen, trur ikkje på sæ sjøl engong
På radioen vårres høre æ at sosialistvennan mine i Ap, via Stenseng, nekter å opplyse kor mange klåfinger-saker de har. De øvrige partisan har opplyst verden om sine.
Æ skulle nesten tru at ho har nære relasjoner tel han Tvedt i idrettsforbundet.
Han er også telhengar av å legge lokk over alt som ikkje tåler dagens lys.
Lys sei æ. Det er ennu mørkt her på underlige Gvarv.
I går, ut på dagen engong, drog den spreke kona mi mæ ut på skitur. En flott tur blei det på fjellet. Kaisa likte også turen, sjøl uten ski. Men på de digre hårete labban hennes .
På kveldinga i hår blei det så en tur ut i bassenget på Gullbring.
For første gong i min levetid har æ nu svømt fire hundre meter i ei strekk.
Det gjorde æ i går.
Æ veit ikkje kor mukje klorvatn æ slukte på den samle distansen. Men i natt følte æ mæ som ei mætta golvtua, med en inderlig ønske om å bli vridd opp.
Nu skal æ ut å vri om nøkkelen tel min argsinte. Snyen må bort.

Mobbefri dag.

Mm, eller morn mine. I skrivanes øyeblikk kjem det nokka lette fjon av tørr sny ned fra oven, og legg sæ på plenen min, som ett ydels tynt kvit laken. Det skjuler såvidt restan av bæsjen tel Kaisa fra i går. Sjurefamilien har forsynt sæ grovt av den.
Nu er det så godt intet igjen.
På morran idag inntok æ min vanlige frokost, mens æ lytta tel radioen og vedovnen. Frokosten besto bryte-, og vanlig brød. Begge heimlaga av min eminente baker. Tran og ost er også endel selvfølgeligheta ved frokosten min. Radioen på det vesle brunbeisa bordet ved sida av mæ fortelle så mangt på denne fine morran. Der høre æ at vi fortsetter med å mobbe kverandre.
Kanskje enda meir nu enn tidligare. Enkelte glupe er snar med å fordele skyld, for liksom å tørke sæ bak; regjeringa har all skyld.
Mulig de har det.
Det er ikkje alltid så nødvendig å leite etter syndebukka.
Det meine nu æ.
Enfoldige mæ trur skylda ligg hos den enkelte av oss.
Fb er en yndet arena for mobbing. Det merker også æ når å tenke mæ litt nøyare om.
Her er de voksne ofte verst. Vi fordeler skyld.
Vi er også med på å spre løgn og usannheter om kværandre. Vi tier også når vi klart burde sei ifra.
På fb utelukker vi tidligere bekjentskaper. Vi tel og med blokkerer hverandre her.
Æ har lært mæ det fine ordet segrering. Ja ka er nu det? Tja, vi bør vel spørre mobberan ka det er for nokka
Man kan lure på koffør vi gjør alt dettan?
Vårres handlinga smitter ofte over på barn og barnebarn, som meslinger ute i verden, sånn «gode» eksempler vi er for dem.
Nu skal æ mobbe skian mine ved å tråkke på dem - opp tel mobbefri Skåråfjell, med det fine skiføret der. Ha en mobbefri dag, om vi klarer det.