Tidlig idag kom det lette snybyga dalanes ned fra oven og la sæ stille og fredelig på den mosegrodde vårplenen min. Litt kvit blei plenen min i forbifarta.
Klokka halv åtte var det også to varme grader her. Det har æ ifølge i den digitale temperaturmålarn æ alltid har rett ved sia av mæ her æ sett. Ikkje så varmt akkurat, men passe nok.
På ottaen sang fuglan mine så fint som de bære kan. Glade og muntre sanga med innhold diskrete drømma og fremtidshåp, som bære de nyforelska kan det, om de då søng.
Tre fuglekassa har æ også laga tel dem i år, og hengt dem opp. To i busken rett ved sia av her, og en borte under taket på en av utebodan mine. Men den på uteboden fell ikje heilt i smak, for ingen har vært på visning der ennu. Men kanskje det er for tidlig, eller for seint. Æ har det med å komme; enten for tidlig - eller for seint.
Men de to æ har spikra fast i busken, har hatt besøk av nån giftemodne meisa allerede. Men æ veit ikkje med sekkerhet om nån av dem har fløtta inn i kassan ennu, for stadig er de der og studere kassen og kanskje prøveligg ektesenga.
På ottaen var vedovnen min i full vigør med å fylle denne lille stua med koselig vedvarm luft. Sånn har æ hatt det i heile året; fyrt i ovnen kvær einaste morran æ har vært her på Gvarv. Alltid er det så deilig å høre sprakinga og fresinga i den når de knusktørre tyristokkan tas inn i ilden sin favn, og ende opp i pipa som avfallstoffa.
Nu klokka halv tre på ettermiddagen har all snyen reist for lengst, og sola er oppe, men ikkje så klar og tydelig som for nån daga sia.
Akkurat mens æ satt her og skreiv, ringte ei sælgarinne fra Telenor tel mæ og bøy på abonnemang. Æ prata og tulla så lenge med ho at ho knapt ville avslutte samtalen og legge på. Æ syntes at ho at æ var en av de raraste kundan ho hadde prøvd å selle nokkka tel.
Ja, sånn går nu salget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar