.. fredelige sau, men æ veit ikkje ka æ kan sei om..

Nu sett æ ute ved epletreet æ har ståanes i full blomstring her oppe i lune Husjord. Sola er nu borte bak den skogkledte åsen i nordvest. Men likevel er temperaturen her sånn høvelig at æ kan sette ute, i godstolen på min,på den lille terassen min og nyte øyeblikket.
Idag har det vært naken-overkropp-ver her hos mæ, for så fint har det vært temperaturmessig. Solstrålan sleika kroppen min fra topp tel tå då æ balanserte oppe på mønet på huset mett.
 
Borte i skogkanten beite nån sau, som de har gjordt det i mange år. Det klirre fredelig fra saubjellan de har henganes ned fra de ullkledte halsa sine. Sauan er fredelige, de, men æ veit ikkje om æ kan sei det samme om eieran tel dem.
Stadig vekk ser æ smålamman springe bort tel mora si for en melkeskvett. Og då står de på kne ved juret og stikk snutan sine mot det, for å væte sine tørre og sultne strupa med fersk morsmelk. Mora står mora rolig og andektig der tel barnan er forsynt og fornøyde.
Kråkeparet borte i lia her har også fått barn, har æ forstått. Nu hold den nye slekta på med lek, leven og moro nere på jordet nerafor mæ her æ sett.
Det er lite med mygg nu. Nesten som vanlig, holdt æ på å sei.
Nei, nu er det fredag på usynlige mæ.

... med nordnorsk aksang

Vårherre var sekkert i godluna då han plasserte Nordre Husjord på kartet. Her æ sett ute i godstolen min ute på plenen er det utrulig vakkert. Fuglan søng med nordnorsk aksang fra de grønnpynta bjørkebusken som omkranse mæ. 
Kveldsola piske opp stemninga i omgivelsan her, på det på en uforskamma måte. Det er ikkje måte på aktiviteten tel fuglan rundt mæ. Tel og med den varmeglade gauken er her og rope ut sin gokko, og det rett ved sia av mæ her æ sett. 
I det fjerne, bak syrinen og den kvite bjørkestammen ser æ norges nasjonalfjell Stetind bade sæ i de nydelige solstrålan fra nordvesthimmelen. 
Syrinan æ har her er næmlig i full blomst nu. Den har liksom pynta sæ med blåe blomster, for min heimkomst. Kanskje den er ironisk med sin væremåte, for æ er næmlig rød. Sosialist i hjerte heite det,  på rein norsk
Myggen er litt hissig akkurat nu, men det er slettes ikkje værre her enn andre plassa. Fra ett av kjellervinduan kan æ høre et av barnebarnan mine er litt urolig. De er nok ikkje vant tel de lyse sommernetter vi har her oppe når de kjem opp fra Telemark djupe furuskoga. Sola nemlig i høygir her oppe på himmelen nu på denne tia av året. Det er tel og med 18,3 grader her æ sett nu kl 2114. Æ har så uendelig mukje å være takknemmelig for.