Vårherre var sekkert i godluna då han plasserte Nordre Husjord på kartet. Her æ sett ute i godstolen min ute på plenen er det utrulig vakkert. Fuglan søng med nordnorsk aksang fra de grønnpynta bjørkebusken som omkranse mæ.
Kveldsola piske opp stemninga i omgivelsan her, på det på en uforskamma måte. Det er ikkje måte på aktiviteten tel fuglan rundt mæ. Tel og med den varmeglade gauken er her og rope ut sin gokko, og det rett ved sia av mæ her æ sett.
I det fjerne, bak syrinen og den kvite bjørkestammen ser æ norges nasjonalfjell Stetind bade sæ i de nydelige solstrålan fra nordvesthimmelen.
Syrinan æ har her er næmlig i full blomst nu. Den har liksom pynta sæ med blåe blomster, for min heimkomst. Kanskje den er ironisk med sin væremåte, for æ er næmlig rød. Sosialist i hjerte heite det, på rein norsk
Myggen er litt hissig akkurat nu, men det er slettes ikkje værre her enn andre plassa. Fra ett av kjellervinduan kan æ høre et av barnebarnan mine er litt urolig. De er nok ikkje vant tel de lyse sommernetter vi har her oppe når de kjem opp fra Telemark djupe furuskoga. Sola nemlig i høygir her oppe på himmelen nu på denne tia av året. Det er tel og med 18,3 grader her æ sett nu kl 2114. Æ har så uendelig mukje å være takknemmelig for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar