Hauk og spurv

På denne mandagen er æ nu inne tel litt sein, men deilig lunsj, nydelig ørret æ feska i går.  
Nu må æ passe på å skrive lunsj rett, eller så blir det lunch på mæ, iflg han Ove.. 
Eller skal æ kalle det lunsjen min middag?  Ja, kjær mat har mange navn, seies det, eller nokka sånt

Det er jo så fint å sysle ute nu. Så derfor skal stunda ved matbordet bli kort.

Snekkarn min er i toppers form også idag. Nu har har han planlagt og planlagt over lang tid. 
Kanskje litt for lenge, sei han nu sjøl med en lav stemme.
Men æ er nu fan så lei all den planlegginga hannes. Æ tar alltid alt på sparken. Og sparke også, om æ må.
Sparka blir æ også. Mange gonga. Men det drit æ i. Sagt er gjordt, og ferdig med det.
 
På radioen høre min høre æ tel min store forbauselse at bankan eid av den norske stat, med ledera der med nære relasjona heilt tel topps i det største politiske partiet vårres. Der har de hatt det med å gjømme bort penga for beskatning tel sjølvaste fellesskapet. Også pengan tel de rikaste her i landet.
 
Om de samme bankan har vært med på å gjømme bort pengan tel sjølvaste Gro for beskatning tel felleskapets beste, veit å ikkje så mukje om.
 
Per nu betale ho siganes ikkje så mukje som ei krona i skatt inn tel det samme felleskapet, ordet vi sosialista like så godt å bruke.

Litt rart er det med styreledera og toppan i statseide foretak. De veit absolutt ingenting om ka foretakan demmes driv på med. Og de huske heller ingenting den dagen de går av, og ut. 
Eller må gå ut. 
Ut av styreromman og posisjonan sine.
 
Men ledera skal de liksom være - med null mella øran sine. I hverfall null i hukommelse

Nei fanden heller.
Vi vanlige idiota blir lurt, kvær einaste dag. Og det av dem vi vise tillit tel. Og av løgnan demmes.
 
Om vi lyg litt - kvitt - eller skrøne, som nån av oss gjør engong ibant, er vi løgnera. 

Men om de store guttan i samfunnet lyg for oss, kalla de løgnan sine for politikk, på høgt nivå - løgnan demmes.

Spurvan mine, som æ har fora på brettet mett i heile vinter, har nu bynnt å leite etter hus og heim for den kommanes generasjonen spurva. 

Her om dagen var de på visning under steinan på taket mett her på Gvarv. 
Om boligen demmes blir finansiert av bortgjømte penga i skatteparadisan, har æ liten tru på.

Men de leve nu sine egne liv på sine ærlige og arbeidsomme måte - i paradisan sine - spurvan mine.

Påsken er over

Påska er definitivt over for mæ for denne gong. Våren, med all sin prakt, har bynnt å banke på døra mi her på Gvarv. Og det med stadig større kraft. Og æ er meir en klar tel æ ta den imot, med sin ubeskrivelige skjønnhet.
 
I vårlig yrhet er æ også klar tel å ta alt det flotte og fine tel mett hjerte, som skjønnheta æ har der. I hvertfall det og dem æ er så innmari glad i.
Idag har æ vært hos min fysiske vælgjørar i Notodden.
Den kvinnelige fysioterapeuten æ har der, er for mæ en himmel på jord.
På rullestolen sin kjem ho alltid å ønske mæ velkommen tel sin benk av sværttrukket skinn. Koffør det er svart, har æ aldri fått svar på..
Ett er den gode profesjonellle behandlinga ho utføre. Det andre er medmenneskeligheta hennes, og den ubeskrivelige auraen ho alltid utstråle når ho på sin måte jage bort nakkesmærtan mine, som det berømte dugget for vårsola.
Påska er over - ja.
Flott var det å ha seks av mine ni barnebarn her hos mæ i dela av høgtida. Koselig var det også å være ute på plenen min her i den fine vårlufta og leke sammens med dem. Og ækstra koselig var det å spise frokosten ho Natalie laga tel for mæ på de fine morranan vi fekk være sammen.
Så altfor synd at alt det fine og flottaste øyeblikkan her i livet alltid vare kun ett lite øyeblikk. Sånn føle i allfall æ det nu.nu når æ sett her i godstolen min i ensomheta mi. Herfra ser trekassen borte i hjørnet, med de uvirksomme barnelekan lekan i. Samt den livlause fotballen ute "på den vårgråe plenen min.
"Å æ minnes, å æ minnes så vel", sønges det det så fint på lokalradioen min nu her i bakgrunnen.
"Og eg minnes, og eg minnes så vel dette hjem", sønges det videre.
Jau vesst gjør æ det. Tel de grader. De finaste minnan mine her i livet har æ gjømt bort for alltid - også fra denna gongen.
I morra kjem snekkar`n min hit, har æ hørt. Idag tok han ut en planleggingsdag.
Om den er lovpålagt og tariffæsta eller ikkje, veit æ lite om. Æ har i allefall ikkje laga nokka fæsta for han.
Men han bynne nok i morra. Han, i motsætnint tel mæ, er mann for sine ord.