Hauk og spurv

På denne mandagen er æ nu inne tel litt sein, men deilig lunsj, nydelig ørret æ feska i går.  
Nu må æ passe på å skrive lunsj rett, eller så blir det lunch på mæ, iflg han Ove.. 
Eller skal æ kalle det lunsjen min middag?  Ja, kjær mat har mange navn, seies det, eller nokka sånt

Det er jo så fint å sysle ute nu. Så derfor skal stunda ved matbordet bli kort.

Snekkarn min er i toppers form også idag. Nu har har han planlagt og planlagt over lang tid. 
Kanskje litt for lenge, sei han nu sjøl med en lav stemme.
Men æ er nu fan så lei all den planlegginga hannes. Æ tar alltid alt på sparken. Og sparke også, om æ må.
Sparka blir æ også. Mange gonga. Men det drit æ i. Sagt er gjordt, og ferdig med det.
 
På radioen høre min høre æ tel min store forbauselse at bankan eid av den norske stat, med ledera der med nære relasjona heilt tel topps i det største politiske partiet vårres. Der har de hatt det med å gjømme bort penga for beskatning tel sjølvaste fellesskapet. Også pengan tel de rikaste her i landet.
 
Om de samme bankan har vært med på å gjømme bort pengan tel sjølvaste Gro for beskatning tel felleskapets beste, veit å ikkje så mukje om.
 
Per nu betale ho siganes ikkje så mukje som ei krona i skatt inn tel det samme felleskapet, ordet vi sosialista like så godt å bruke.

Litt rart er det med styreledera og toppan i statseide foretak. De veit absolutt ingenting om ka foretakan demmes driv på med. Og de huske heller ingenting den dagen de går av, og ut. 
Eller må gå ut. 
Ut av styreromman og posisjonan sine.
 
Men ledera skal de liksom være - med null mella øran sine. I hverfall null i hukommelse

Nei fanden heller.
Vi vanlige idiota blir lurt, kvær einaste dag. Og det av dem vi vise tillit tel. Og av løgnan demmes.
 
Om vi lyg litt - kvitt - eller skrøne, som nån av oss gjør engong ibant, er vi løgnera. 

Men om de store guttan i samfunnet lyg for oss, kalla de løgnan sine for politikk, på høgt nivå - løgnan demmes.

Spurvan mine, som æ har fora på brettet mett i heile vinter, har nu bynnt å leite etter hus og heim for den kommanes generasjonen spurva. 

Her om dagen var de på visning under steinan på taket mett her på Gvarv. 
Om boligen demmes blir finansiert av bortgjømte penga i skatteparadisan, har æ liten tru på.

Men de leve nu sine egne liv på sine ærlige og arbeidsomme måte - i paradisan sine - spurvan mine.