Da har æ brukt deler av ettermiddagen idag til å vaske bobilen vår.
Taket var det æ begynte først med. Tysk autobahnestøv ble skrubbet bort, og skylt ned, nesten med støvlandets egen effektivitet.
Egentlig vasker æ aldri noe. I hverfall ikke innendørs.
I den tid  æ var barn og ungdom, vokste æ opp i strengt samisk, og læstadiansk miljø.
Det ble vi gutter oppdratt til ikke å gjøre "kjærringarbeid".
I dag gjør jeg derfor ikke den type arbeid.
Ikke i det hele tatt.
Å gjøre kjærringarbeid , kunne i verste fall få alvorlige følger for oss virile, fikk vi til stadighet høre.
Man kunne rett og slett miste "stellet" da. Og det ville nok være en katastrofe. Kanskje for alle parter.
Unntaket er å vaske bobiltaket. Kjærringer, i min enfoldige verden, kan dessverre ikke gjøre slik arbeid, meiner nå æ. Det er for komplisert, og for høgt nivå for dem, bokstavelig.
Kjærringer, som sådan, er best egnet til innenførs aktiviteter, som f eks i oppvaska, og i middagshvila, lærte æ også.
Æ sover sjelden i middagskvila. Då har man andre og viktigere sysler å hygge seg med.
Så vet vi det også.
Forstå meg rett. Æ er ingen mannssjåvinistisk.
Dette  er kun det æ lærte som barn. Og barnelærdommen vår er vår aller viktigste ballast å ta med iss her i livet.
Og den trives æ særdeles godt med, barnelærdommen min. I sær den med læra om kjærringarbeid. Den passer meg ypperlig. Som fot inn i den varme lesten.
For ikke å få sånn trykk på ei lite takflate, benyttet jeg Jackon plate å stå på.
Men æ, med min lille, spinkle og lette kropp, er vel ingen større fare for KABE-taket, med den byggekvaliteten.
Verre hadde det nok vært om æ hadde hatt en tung, forspist og dvask  kropp. Med hengepatter, nedsunket brystkasse, og overdimenensjonerte bilringer rundt livet.
Men da hadde æ vel ikke kommet så langt som opp på det første stigtrinnet engang.
Så den problemstillingen kunne æ med god samvittighet nok se bort fra.
Men taket ble veldig rent, den. Ekstra rent og pent ble det da parabolen gikk i oppreist stilling, som en fallos like før høytiden setter inn, og fant sin satellitt langt der sør, over ekvator ett sted.
Nå er det understellet som skal vaskes og globexseres.
Men ikke idag.
Normalt kommer det en ny dag i morgen for oss alle.
Da skal jeg vaske det.
Etter nesten førti år i offentlig tjeneste, vet jeg at det er særs viktig å få jobben til å vare lengst mulig.
Ha en fin lørdagskveld mine bobilvenner, om dere vasker eller blir vasket, og får jobben til å vare lenge. Kanskje med skikkelig høytidsstemning  attåt.