Mobbefri dag.

Mm, eller morn mine. I skrivanes øyeblikk kjem det nokka lette fjon av tørr sny ned fra oven, og legg sæ på plenen min, som ett ydels tynt kvit laken. Det skjuler såvidt restan av bæsjen tel Kaisa fra i går. Sjurefamilien har forsynt sæ grovt av den.
Nu er det så godt intet igjen.
På morran idag inntok æ min vanlige frokost, mens æ lytta tel radioen og vedovnen. Frokosten besto bryte-, og vanlig brød. Begge heimlaga av min eminente baker. Tran og ost er også endel selvfølgeligheta ved frokosten min. Radioen på det vesle brunbeisa bordet ved sida av mæ fortelle så mangt på denne fine morran. Der høre æ at vi fortsetter med å mobbe kverandre.
Kanskje enda meir nu enn tidligare. Enkelte glupe er snar med å fordele skyld, for liksom å tørke sæ bak; regjeringa har all skyld.
Mulig de har det.
Det er ikkje alltid så nødvendig å leite etter syndebukka.
Det meine nu æ.
Enfoldige mæ trur skylda ligg hos den enkelte av oss.
Fb er en yndet arena for mobbing. Det merker også æ når å tenke mæ litt nøyare om.
Her er de voksne ofte verst. Vi fordeler skyld.
Vi er også med på å spre løgn og usannheter om kværandre. Vi tier også når vi klart burde sei ifra.
På fb utelukker vi tidligere bekjentskaper. Vi tel og med blokkerer hverandre her.
Æ har lært mæ det fine ordet segrering. Ja ka er nu det? Tja, vi bør vel spørre mobberan ka det er for nokka
Man kan lure på koffør vi gjør alt dettan?
Vårres handlinga smitter ofte over på barn og barnebarn, som meslinger ute i verden, sånn «gode» eksempler vi er for dem.
Nu skal æ mobbe skian mine ved å tråkke på dem - opp tel mobbefri Skåråfjell, med det fine skiføret der. Ha en mobbefri dag, om vi klarer det.