Bobilliv med batterikunnskap.

Av Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør i Telecraft

Generell batterikunnskap.

Bly/syre-batteri ble oppfunnet av Raymond Gaston Plante i 1859, og tatt i bruk ca ett år senere.
Det består av 6 celler.

Dette batteriet har en nominell spenning på 12 v

Friskt batteriet har en hvilespenning på 12,72 volt, målt ved 25 grader Celsius. Temperaturen er ideell for drift og vedlikehold av batteriet. Derfor har mange bobiler en temperaturmåler påmontert batteriet.
Denne skal gi laderen beskjed om hvilken temperatur batteriet opererer under, for riktig spenning i ladeøyeblikket.

Hvilespenning måles over batteriets poler når det har stått uten belastning i ca 24 timer, ved samme temperatur, 25* C.

Batteriet har flytende elektrolytt. Den er fortynnet kjemisk ren svovelsyre. Elektrolyttens hoveoppgave er delta aktivt i den kjemiske prossessen inne i batteriet ved å være bærer av elektrisk strøm mellom platene.

Man bør helst ikke belaste batteriet med mer enn 40 % av kapasiteten.
Typisk bly/syre tåler ca 150 syklinger.

Med sykling menes når batteriet tappes ned til 12,4 volt. Dvs 50% av totalkapasiten. Når spenningen kommer under denne voltgrensen, kan en gryende sulfatseringsprossess starte.

Det vil si at det dannes ett sulfatbelegg på platene i batteriet. Dette belegget blir varig, om en ikke innen rimelig tid starter lading igjen.
For langt batteriliv må derfor batteriet få sin anbefalt ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen. (Kilde:Sønnak)

AGM er også et blybatteri.
Det har ikke flytende elektrolytt. Her er den arbsorbert i en matte, en separator. Separatorens oppgave er også å hindre at platene kommer i berøring med hverandre, og forårsake kortslutning.
AGM har stor plateoverflate, med lite indre motstand.
Denne opptar lading raskere en GEL

AGM, som GEL, tåler ikke mer 14,4 v ladespenning. Ved høyere spenning over tid, kan de tørke ut, og blir varig ødelagt.

Dette batteriet er særdeles godt egnet som start/stopp batterier i moderne biler. Men også brukt i bobiler som forbruksbatteri. Men valget blir ofte GEL pga muligheter for flere syklinger.
Det tåler opp mot 80% utladning.

AGM tåler 6-700 syklinger.

Det tar ca åtte til ti timer å fullade dette batteriet fra 50%. Forutsetningen for denne tiden er at det ikke er noen forbruk undet ladingen.
For langt batteriliv må derfor batteriet få anbefalt ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.(Kilde:Sønnak)

GEL er i stor utstrekning bygd opp slik som tradisjonell bly/syre. Her er syren tilsatt kiseloppløsning, slik at elektrolytten stivner til geleform.
Denne konstruksjonen gjør at batteriet tåler en heller en røffere hverdag uten å ta skade.
Med sin lave indre motstand tåler den store utladninger, opp til 80 % , og mange syklinger.

GEL, som AGM, tåler ikke høyere ladespenning en 14,4 volt.

Men sin unike konstruksjon er den særdeles godt egnet som forbruks/back up-batteri pga at det tåler mange utladninger (syklinger).
Dette tåler opp mot 1000 syklinger. Som med AGM tar det ca åtte til ti timer å fullade batteriet fra 50%.
For langt batteriliv må derfor GEL-batteriet få sin anbefalte ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.(Kilde:Sønnak)

Litium (LiFeSo4)
John Goodenough er kjent som oppfinner av litiumionbatteriet. 
Sony kommersialisert bruken av det tidlig på 90-tallet. Siden da har batteriet blitt en uvurderlig del av nesten all bærbare og faste installasjoner der det er behov for stabil kraft. 

Nå tas det mer og mer i bruk i bobile også.

Så da kan vi trygt hevde at lithiumion er kommet for å bli som alternativ oppladbar energikilde.
(LiFePo4) som vi ofte bruker, er et batteri med stor energitetthet. Mye høyere enn blysyre, AGM og Gel ift både vekt og volum.
Det typiske batteriet er satt sammen av fire seriekoblede prismetiske celler, hver på 3,2 V.

Derfor sier vi at LiFePo4 har en nominell på 12,8 V, der blybatteri har 12volt.
Batteriet har en hvilespenning på 13,2 v
Litium har indre motstand <20 mOhm. 

Det tåler 1500 -2000 syklinger ned til 80% utladning. Spenningen er svært lineær under hele utladningsforløpet, i motsetning til blybatterier.
Batteritypen har særdeles mange fordeler. Ikke minst den lave vekta, og energitettheta er av det positive.
Litium inneholder ikke kjente giftige stoffer. Og det lekker ikke. Man kan plassere det i alle retninger og der det måtte plass til det.

Derfor er det mange gode grunner for å velge LiFePo4, som batteriløsning i uoverskuelig fremtid.

Lithium batteriene produseres i mange varianter, og kan bygges for spesifikke formål.
Men det finnes også sylindriske celler. De omhandles ikke direkte om her..

LiFePo4 i bruk
I dette blogginlegget ønsker jeg belyse litt om LiFePO, som normalt brukes i bobiler/campingvogner i dag.
Lading ved start av bilen.
Ladespenningen fra generatoren, målt på over batteripolene, er typisk mellom 14,2 til 14,4. Når arbeidstemperaturen øker i dynamoen, synker ladespenningen pga økt motstand.

På EURO 5 og 6 motorer finnes regennerative generatorer. Disse kan derfor gi ut  pulserende likespenning i størrelsesorden fra 14,25 til 15,8 volt.

I mange datablad for litiumsbatterier er anbefalt ladespenning +-14,6 volt. Da kan 14,4 vol,og lavere ladespenning ofte være i minste laget for tilstrekkelig opplading.

Litium, med sin ekstreme lave indre motstand, opptar enormt med strøm under lading.

Om vi legger Ohms lov (I=U/R) til grunn, og opererer med riktig ladespenningen, slik den anbefalt skal være, 14,6 volt, og den indre motstanden mindre enn 20 mOhm, forstår vi den teoretiske strømstyrken LiFePo4 krever.

Batterier har derfor en  Battery Management System, BMS, innebygget. Noen av disse svært avanserte.
Denne innretningen sikrer maksimal levetid og sikkerhet for batteriet.

BMS beskytter ved forhold som overlading, kortslutning, og ved for høy temperatur. Den skrur av batteriet dersom noe unormalt skulle dukke opp under bruken.

Dersom man velger å parallellkoble et LiFePo4 med eksisterende batteribank, bør vi derfor vite hva vi begir oss ut på.

Når man starter opp bilen for å lade, møter vi på første utfordring.

LiFePo4 med sin uhyre lave indre motstanden, som tidligere beskrevet,  gjør at dette batteriet har mottakelighet for enormt med strøm. Da bør dynamoen på bilen takle denne. Mange BMS`er begrenser derfor for høy ladespenning.

Dynamoen belastes ofte skikkelig, også over lang tid, og blir fort veldig varmt. Har den da lav isolasjonsklasse, kan det godt hende at generatoren får en heller kort levetid.

Noen batterileverandører hevder at dersom batteriet skal lades med dynamo, kan det være svært lurt å sette på en ekstra styring på ladingen.

Dette nettopp for å unngå overoppheting av dynamo. I utgangspunktet er ikke disse dynamoene konstruert til å gi slik strømmengde over lang tid som litium krever.
Noen biler har heller ikke tilstrekkelig dimensjoner på ledningsnettet for å distribuere denne enorme strømmen.

Man kan alternativt  montere en ny ladekable fra dynamoen med tverrsnitt på minimum 35 mm2. Men her er avstanden avgjørende på kabelkvadratet.

Denne problemstillingen er også tilstede selv om man kun har ett litiumsbatteri i ladekretsen.


Lading via nettspenning.
På noen bobiler idag er laderen i bobilene, som EBL,  ikke dimensjonert for denne enorme strømmengden over så lang tid som LiFePo4 opptar under ladingen. De har heller ikke den ladealgoritmen som lithium krever for god lading.

Mange bobil-fabrikanter har sikret sine ladere mot strømmer på størrelse ca 40A. Ved lading av litium kan  strømstyrken ofte bli høyere. Topband anbefaler 50A ladestrøm.

Er  ikke ladeanlegget i bobilene dimensjonert for slike strømmer som det her er snakk om, over lang tid, kan vi få en ubehagelig og kostbar utfordring å handtere. Det har enkelte sårt allerede smertelig erfart.

En annen følge av den store ladestrømmen gjennom LiFePo4, er at de øvrige batteriene i en eventuell parallellkoblingen i batteribanken får minimalt med ladestrøm. (Kirschovs strømlov)

Vi vet at LiFePo4 på ca 100 Ah krever 1 til 3 timer før det er ladet, alt etter utladningsgraden.

Blybatterier som AGM, GEL og blysyre trenger mye lengre tid for de er toppladet. Kanskje opp mot 8-10 timer fra 50% av kapasiten.

Når så LiFePo4 er ferdigladet, forstår de "dumme" regulatorene at alle batteriene i banken er fulladet, noe som ofte ikke trenger å være tilfelle.

Da avsluttes ladeprossessen, og går over på vedlikeholdslading,

Dette liker blybatteriene svært dårlig. På den korte ladetiden, på en til tre timer,  har de aldri rukket å få opp tilstrekkelig med lading, før de tvinges over til vedlikeholdslading

Denne mis-matchen  bør vi derfor gjøre noe med.
Et godt alternativ er å anskaffe seg en DC/DC-lader, som feks Sterling, med sin anbefalte oppkobling.

Da får Litiumsbatteriet en relativ konstant lineær og stabil ladespenning, noe som det i utgangspunktet også trives best med.

Med denne typen lader, trenger man nødvendigvis ikke å endre noe på bobilens originale ladesystem. Dette er også viktig i forhold til eventuelle reklamasjoner og garantibestemmelser på bobilen vi har anskaffet oss.

Ved supplement av LiFePo4 til eksisterende batteribank, kan vi dermed med DC/DC-lader få en batteribank problemfritt i flere år.

Enkelte bobilmerker har valgt tilsvarende løsning for riktig lading av litiumsbatterier i sine bobiler.

Når man så bytter bobil, og ønsker å ta med litiumsanlegget over i den nye bilen, er dette ingen problem.Man løsner kun på par skruer, og tar anlegget, litiumbatteriet og DC/DC-laderen,  med seg over i den nye bilen vi har anskaffet oss.

Ett langt batteriliv avhenger alltid av att batteriene får anbefalt ladstrøm og ladespenning. Ikke minst i parallellkoblinger av batteri.

Mange tror fortsatt at ett toppladet batteri lader opp det eller de som har lavere spenning. Det er feil. Men vi får spenningsfordelig mellom dem inntil spenningspotesialet er utlignet.

Noen av oss tror ennu på batteriselgere idag, som på støvsugerselgerne i si tid.

I dag syndes det mye med lading.
Batterier, både bly og litium, i mange bobiler idag får aldri den ladespenningen de så sårt trenger. Og batterilevetiden blir deretter.

Det finnes idag ett utall av alternative løsninger i forhold til  installasjon av Litium i bobiler. Her er det bare fantasien og pengeboka som bestemmer omfanget.

Lykke til med ny teknologi i aktiv bruk.



Kopiering, og viderebruk av dette blogginlegget er ikke tillatt iflg Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven), uten samtykke fra meg. 
Uten ansvar for mulige feil, og feiltolkninger.

Bytta banehalvdel

Det er onsdag her på tidløse Gvarv. Radioen min er på, som vanlig. Også idag serverer den mæ eksklusive nyheter, også fra øverste hylle, som om æ var på polet og skulle ha meir enn min sedvanlige 60%.
Graderstokken her viser så vidt under null grader.
Trappa var pesse våt då æ var ute og handhilste på den nye dagen min.
Det regna som fy her på tørre Gvarv i går på ettermiddagen.
For første gang opplevde æ at strømmen borte.
Då æ kom heim fra Asia-butikken på ettermiddagen, var det mørkt her på den ellers så svakt opplyste Gvarv.
Men etter ei kort stund var alt normalt igjen.
Kjedelig det, spør dokker mæ!

Før regnet kom i går var æ ute og målte snymengda her på plenen vårres.
Æ trøkte den gule meterstokken min 35 cm ned i den mjuke snyen før den tverre enden på den traff den iskalde bakken.
På radioen høre æ nu at den settanes regjering, med FrP i spissen, vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen her i landet.
Dettan vil de ha at alle pleietrenganes her i landet skal det like godt.
Men dette forslaget er det gamle partiet mett heilt i mot. De vil ikkje ha byråkrati, sei de.
Æ skulle tru at FrP og Ap nu har bytta banehalvdel, om æ skal bruke ett uttrøkk fra fotballterminologiens verden.
Mens æ er inne på det politiske nyhetsbildet, høre æ at det skal dannes ett nytt landsdekkanes, og upolitisk parti her i kongeriket vårres. Modellen er ganske lik Lavangseidets fellesliste i si tid. Men der stoppe også alle likhetan.
I følge uoffisielle kilder skal partiet få navnet Kf-P.
Bokstavan skal vestnok stå for Klåfinger-partiet.
Partiet er kun beregna for mannfolk, og tvilsomme kvinder, høre æ også.
Men også her høre æ kritiske røster tel forslaget.
Svært mange er redd for at de øvrige partian skal miste alle sine maskuline . Og det er ille, høre æ også.
Nu skal maskuline mæ ut på glatta.

Tidsriktige slag.

Klokka her på snystille Gvarv har akkurat slått sine syv tidsriktige slag.
Graderstokken i vinduskarmen viser 4 kalde.
Alltid på morran må æ ut på trappa vårres for å hilse på den nye dagen æ har fått i hende.
Det har æ fra barndommen min. Då gjekk vi ut på morran for å slå lens i utedasset.
Nu har æ blitt så urbanisert at æ står på hendene mine i innedasset, og slår lens.
På trappa har det i løpet av natta kommen ca 3 cm med nysny. Mens æ sto der og betrakta verden, så æ at i det store huset tel den flotte naboen min fra vest, lyser det ennu ett par adventsstjerner. Ei i stua hennes, og ei i ett av de mange loftsvinduan hennes. Dem har ho svært mange av.
Om vestlendingen min har en annen tidsregning og kalender enn det æ har, veit å lite om. Det har æ rætt og slætt glømt å spørre henne om.
Æ har heller ikkje spurt henne om korsn religion ho tilhøre.
Det kan for såvidt være det samme. Vi er nu like mukje, eller lite, verdt uansett kors tru vi enn har. Nån trur, og andre ikkje.
Andre igjen, trur ikkje på sæ sjøl engong
På radioen vårres høre æ at sosialistvennan mine i Ap, via Stenseng, nekter å opplyse kor mange klåfinger-saker de har. De øvrige partisan har opplyst verden om sine.
Æ skulle nesten tru at ho har nære relasjoner tel han Tvedt i idrettsforbundet.
Han er også telhengar av å legge lokk over alt som ikkje tåler dagens lys.
Lys sei æ. Det er ennu mørkt her på underlige Gvarv.
I går, ut på dagen engong, drog den spreke kona mi mæ ut på skitur. En flott tur blei det på fjellet. Kaisa likte også turen, sjøl uten ski. Men på de digre hårete labban hennes .
På kveldinga i hår blei det så en tur ut i bassenget på Gullbring.
For første gong i min levetid har æ nu svømt fire hundre meter i ei strekk.
Det gjorde æ i går.
Æ veit ikkje kor mukje klorvatn æ slukte på den samle distansen. Men i natt følte æ mæ som ei mætta golvtua, med en inderlig ønske om å bli vridd opp.
Nu skal æ ut å vri om nøkkelen tel min argsinte. Snyen må bort.

Mobbefri dag.

Mm, eller morn mine. I skrivanes øyeblikk kjem det nokka lette fjon av tørr sny ned fra oven, og legg sæ på plenen min, som ett ydels tynt kvit laken. Det skjuler såvidt restan av bæsjen tel Kaisa fra i går. Sjurefamilien har forsynt sæ grovt av den.
Nu er det så godt intet igjen.
På morran idag inntok æ min vanlige frokost, mens æ lytta tel radioen og vedovnen. Frokosten besto bryte-, og vanlig brød. Begge heimlaga av min eminente baker. Tran og ost er også endel selvfølgeligheta ved frokosten min. Radioen på det vesle brunbeisa bordet ved sida av mæ fortelle så mangt på denne fine morran. Der høre æ at vi fortsetter med å mobbe kverandre.
Kanskje enda meir nu enn tidligare. Enkelte glupe er snar med å fordele skyld, for liksom å tørke sæ bak; regjeringa har all skyld.
Mulig de har det.
Det er ikkje alltid så nødvendig å leite etter syndebukka.
Det meine nu æ.
Enfoldige mæ trur skylda ligg hos den enkelte av oss.
Fb er en yndet arena for mobbing. Det merker også æ når å tenke mæ litt nøyare om.
Her er de voksne ofte verst. Vi fordeler skyld.
Vi er også med på å spre løgn og usannheter om kværandre. Vi tier også når vi klart burde sei ifra.
På fb utelukker vi tidligere bekjentskaper. Vi tel og med blokkerer hverandre her.
Æ har lært mæ det fine ordet segrering. Ja ka er nu det? Tja, vi bør vel spørre mobberan ka det er for nokka
Man kan lure på koffør vi gjør alt dettan?
Vårres handlinga smitter ofte over på barn og barnebarn, som meslinger ute i verden, sånn «gode» eksempler vi er for dem.
Nu skal æ mobbe skian mine ved å tråkke på dem - opp tel mobbefri Skåråfjell, med det fine skiføret der. Ha en mobbefri dag, om vi klarer det.

Slik lagrer/konserverer vi batteribanken vår.

Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør 


Topplad batteriene. Dette gjelder vanlig bly/syre, og AGM og GEL. 

Lithiumbatterier, med sin unike egenskap, kan med hell lagres med mindre påfyll av spenning og strøm.
Ved lengre lagring bør kabelen fra minuspolen på batteriet fjernes.

En tommelfinger-regel sier også at kortslutningsfaren er minst når man fjerner fra denne først.

Under lagring trives batteriet best i tørt og kjølig, men frostfritt miljø. I dette miljøet er selvutladingen lavest. En annen tommelfingerregel sier at selvutladinge halveres for hver 10. grad temperaturen synker. 

Man kan med fordel benytte en dertil egnet varmekilde, som termostatregulert varmeovn ved batteribanken, for å opprettholde opptimal lagringstemperatur. Dette er miljøvennlig, og sliter ikke på bobilens Truma/Alde-anlegg,
En annen fordel med varmeovn til dette formålet er at denne også er med på å senke den relative luftfuktigheten inne i bobilen


ANALOG HOVEDSTRØMBRYTER
De som har hovedstrømbryter på hovedkabelen rett ved siden av batteriene, slipper denne demonteringen fra betteriet. Hovedstrømbryteren kutter alle kretser, og gjør anlegget total spenningsfritt.

DIGITAL HOVEDSTRØMBRYTER.
Forviss at ikke noe er tilkoblet batteriene. Selv om alt ser tilsynelatende livløst ut etter at vi har slått hovedstrømmen digitalt, kan det likevel være noen kretser/holdekretser i systemet som er aktive, slik som alarmer og overvåkningsutstyr og andre. 

Disse krever også noe strøm, som igjen er med på sikt å tappe ned batteriene.

RENGJØRING
Rengjør batterioverflaten grundige for smuss og urenheter. Dette for å hindre krypstrømmer, som over tid via smuss og naturlig fuktighet, tapper ned batteriet.
Ett nedtappet batteri over tid er det samme som ett ødelagt batteri.

LAGRINGSALTERNATIVER.
Om mulig kan batteriene fjernes fra bobilen, og tas inn og lagres der under ideelle forhold.

Dersom batteribanken ikke tas ut,  parker da bilen på ett tørt og kjølig sted slik at batteriene trives.

ETTERLADING.
Under lagring bør man etterlade batteriene hver andre måned, for å opprette topp energistand. La andre batterispenningen komme ned mot 12,4 volt. Det er ved denne grensen starter en gryende og ødeleggende sulfateringsprossess.
Mange lar laderen stå på hele tiden. Dette er også en helt vanlig løsning, som også mange benytter seg av.

FAREMOMENTER.
Det er alltid forbundet med en viss risiko, også for brann, ved å la laderen stå tilkoblet nettet over tid. 
Vi bør aldri glemme at alt som er i bruk, selv innen elektronikkens verden, slites ut over tid, og forringes.  

Å kjøpe ny lader/ladeblokk til bobilen, og få denne skiftet inn, koster penger og ergrelser.


En annen viktig faktor ved å ha laderen tilkoblet hele tiden, er faren for uttørring av elektrolytten. Denne skjer uansett batteriteknologi med bly/syre.
Det er viktig erfaring og kunnskap.
Ha en flott og vellykket vinterlagring.





(Uten ansvar for eventuell uhell)

Da har æ brukt deler av ettermiddagen idag til å vaske bobilen vår.
Taket var det æ begynte først med. Tysk autobahnestøv ble skrubbet bort, og skylt ned, nesten med støvlandets egen effektivitet.
Egentlig vasker æ aldri noe. I hverfall ikke innendørs.
I den tid  æ var barn og ungdom, vokste æ opp i strengt samisk, og læstadiansk miljø.
Det ble vi gutter oppdratt til ikke å gjøre "kjærringarbeid".
I dag gjør jeg derfor ikke den type arbeid.
Ikke i det hele tatt.
Å gjøre kjærringarbeid , kunne i verste fall få alvorlige følger for oss virile, fikk vi til stadighet høre.
Man kunne rett og slett miste "stellet" da. Og det ville nok være en katastrofe. Kanskje for alle parter.
Unntaket er å vaske bobiltaket. Kjærringer, i min enfoldige verden, kan dessverre ikke gjøre slik arbeid, meiner nå æ. Det er for komplisert, og for høgt nivå for dem, bokstavelig.
Kjærringer, som sådan, er best egnet til innenførs aktiviteter, som f eks i oppvaska, og i middagshvila, lærte æ også.
Æ sover sjelden i middagskvila. Då har man andre og viktigere sysler å hygge seg med.
Så vet vi det også.
Forstå meg rett. Æ er ingen mannssjåvinistisk.
Dette  er kun det æ lærte som barn. Og barnelærdommen vår er vår aller viktigste ballast å ta med iss her i livet.
Og den trives æ særdeles godt med, barnelærdommen min. I sær den med læra om kjærringarbeid. Den passer meg ypperlig. Som fot inn i den varme lesten.
For ikke å få sånn trykk på ei lite takflate, benyttet jeg Jackon plate å stå på.
Men æ, med min lille, spinkle og lette kropp, er vel ingen større fare for KABE-taket, med den byggekvaliteten.
Verre hadde det nok vært om æ hadde hatt en tung, forspist og dvask  kropp. Med hengepatter, nedsunket brystkasse, og overdimenensjonerte bilringer rundt livet.
Men da hadde æ vel ikke kommet så langt som opp på det første stigtrinnet engang.
Så den problemstillingen kunne æ med god samvittighet nok se bort fra.
Men taket ble veldig rent, den. Ekstra rent og pent ble det da parabolen gikk i oppreist stilling, som en fallos like før høytiden setter inn, og fant sin satellitt langt der sør, over ekvator ett sted.
Nå er det understellet som skal vaskes og globexseres.
Men ikke idag.
Normalt kommer det en ny dag i morgen for oss alle.
Da skal jeg vaske det.
Etter nesten førti år i offentlig tjeneste, vet jeg at det er særs viktig å få jobben til å vare lengst mulig.
Ha en fin lørdagskveld mine bobilvenner, om dere vasker eller blir vasket, og får jobben til å vare lenge. Kanskje med skikkelig høytidsstemning  attåt.

Tre mindre tynne..

Morn fra Gvarv på denne torsdagen. Klokka har akkurat passert sju på denne fine torsdagsmorran.
Ute er det skyfritt, og temperaturen er 3,6 minus. Bakken, som var snykvit for nokka daga sia, er bekksvart og snyfri. Snyen er borte, som valgløftan tel politikeran på Tinget.
I går var æ og ho på harrytur. Vi fekk tilbud om å være med på busstur, og slo tel pronte.Turen kosta 250 kroner pro pers. Pro pers var ett uttrykk en i generasjonen over mæ brukte mukje då æ var ung og fremadstormanes.
Inkludert i prisen var: bussturen, herlig frokost på Color Line, og julemiddag på veikroa i Høk.
Turen gikk fra Skien, via Sandefjord, strømstadferga sin tæksfri-disk, og videre tel Systembolaget I Strømstad.
Etter at bussen var fyllt opp enda meir, på parkeringen utafor bolaget, gikk så turen tel kjøpesenteret på Norby. Der fekk sedlan i pungan skikkelig fart, og havna langt inn i de mange klanganes kassaapparatan som sto og venta på oss ved utgangsdøra, som kollektinnkreveran i enkelte kirkesamfunn.
Mange tørre kredittkort var også en snartur inne i læsar`n for registrering, av ribber, korv og skrubbsultne nordmenn.
De fine juleribbene i kjøttdisken på Max Mat, tel SEK 19,90 per kilo, forsvant ned i de mange store handelskurvan på rad og rekke framfor diskan der, som soldata i matkø på rekruttskolen i si tid.
Så blei kurvan skubba tungt bort tel den fine turistbussen, den med både boggi og danskerumpe, sjøl i svealand.
Bussen var så ribbetung, også av tæksfrie vara, at understellet på bussen gikk fast i landgangen då bussen skulle kjøre ut av Bastøferga i Horten.
Her var gode råd dyre. Bussen måtte lette på vækta for å komme sæ av flækken, var den unisone konklusjonen blant passasjeran i den.
Men etter at tre mindre tynne kjærringer, som satt ribbefast medt i bussen, tok tel vettet, og fikk andøva sæ ut gjønna den breie sidedøra bak bussen, vippa kjørebrua opp av vektendringa, og bussen kom sæ velberga laus, tel svære gledesrop, som halelejua-rop i Visjon Norge.
Vi var Gvarv sånn ved ni-tida på kvelden. Så gjekk det bortimot tre timer tel å prekever det vi hadde kjøpt inn, både på tæksfri, og ellers.
Nu treng æ rett og slett ikkje å rusle opp tel det brunmurte cooperativet borte i gata her for innkjøp av middagsmat, mel og sukker før tel påske.
Og æ treng heller ikkje på å rusle opp tel det samme cooperativet på fredagen for å innkjøp av min lille boks med alkoholfri fredagspils.
Nu sett æ her i go'stolen min og lytte tel morranyhetan. Der høre æ at NAV vil møte klientan også heime. Men det vil slettes ikkje, vi i sosialdemokratiet.