lørdag 3. mars 2018

LiFePo4 i bruk

Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør
Telecraft


Innledning.
 I dette blogginlegget vil jeg belyse litt om utfordringene med å, uten videre, erstatte vanlig blysyrebatteri med LiFePO (Li), som enkelte nå er i ferd med å gjøre i sine bobiler/campingvogner.


I denne bloggen vil jeg også belyse hva som kan skje om vi fysisk parallellkobler litium med bly/syre.

Det er enkelte faktorer vi må være spesiellt  oppmerksomme på for å få et lang og uproblematisk batteriliv.


Lading generelt.
Ideell ladespenningen fra generatoren, målt på over batteripolene, er typisk mellom 14,2 til 14,4 med motoren på raskere tomgang, ca 2000 omdreininger per min  (RPM), og ved 25 grader Celsius.

Når arbeidstemperaturen øker i dynamoen, faller ladespenningen raskt  pga økt indre motstand.

På EURO 5 og 6 motorer finnes regennerative generatorer. Disse kan gi ut pulserende likespenning i størrelsesorden fra 14 til 16 volt.Dette liker de fleste batteriteknologier dårlig. Spesielt Litium.

Anbefalt ladespenning for litiumsbatterier er oppgitt til å være fra 14,2 til 14,6 volt, alt etter fabrikat.
Det er særs viktig at man har en lader som gir riktig ladespenning til batteriet vi har.

Ladeblokka. 
Ladeblokka i de fleste bobiler idag er designet for blysyre, om bobilen er levert med den batteriteknologien. Maks ladestrøm på disse er ca 10 %  av den totale amperetimetallet batteribanken kan ha til rådighet. Har vi da et blysyrebatteri på 100Ah, gir laderen ca 10 A.

Setter vi inn et nedtappet litiumbatteri, med sin ekstreme lave indre motstand, opptar det enormt med strøm i hele ladefasen, i motsetning til blysyre. Mye mer enn blokka er designet for. Over tid vil den enrorme strømmen slite på ladeenhetene, og ikke minst ledningsnettet.

Om man har kunnskap om Ohms lov (I=U/R), og opererer med anbefalt ladespenning for litium,  og samtidig vet at den indre motstanden mindre enn 50 mOhm (Indre motstand), da forstår vi fort den teoretiske strømstyrken LiFePo4 kan oppta under ladeprossessen.


Litt teknisk info.
Bly/syre har en nominell spenning på 12,0 volt vs litiums 12.8. Hvilespenninga er 13,2 Volt.

Om vi parallellkobler disse, blir ikke  bly/syre ladet av denne potensialforskjellen, noe mange dessverre tror.

Men vi får heller en uheldig potensialutgjevning mellom dem. Denne kan man illustreres med ei lyspære som settes  mellom batteripolene på et batteri. LiFePo4  blir rett og slett tappet unødig for energi ved denne manøveren.


Eksisterende ledningsnett.
Mange bobiler, designet for blysyre, har ikke alltid tilstrekkelig dimensjonert ledningsnett for å distribuere strømmengden LiFePo4 over tid krever ved lading. Kablene kan bli varme, noe som igjen medfører at kabelens indre motstand øker. Dermed minskes også spenningen fram til batteriet.

Når man starter opp motoren for lading, støter vi ofte på første utfordring.

LiFePo4 med sin lave indre motstande, som tidligere beskrevet, gjør at  batteriet har mottakelighet for store strømmengder. Da bør dynamoen og ledningsnettet kunne takle dette.

Dynamoen belastes skikkelig, også over relativ lang tid, og blir fort veldig varmt. Har den da lav isolasjonsklasse, kan det fort hende at generatoren får en heller kort levetid.

I utgangspunktet er ikke alle bobil-dynamoer konstruert til å gi slik strømmengde over lang tid som litium krever.

Vi må derfor sørge for at ladeinfrastrukturen er riktig dimensjoner for oppgaven den skal løse.

Man kan alternativt  montere en ny ladekable fra dynamoen som har riktig tverrsnitt i forhold til ladeoppgaven litiumbatteret kreve, samt sette inn dynamo som gir strøm 

Tverrsnittet er meget avstandsavhengig.

Lading via nettspenning.
På mange bobiler idag er laderen, som EBL, som tidligere beskrevet, ikke alltid dimensjonert for strømmengder over så lang tid som LiFePo4 opptar under ladingen.

Derfor er ikke batterier som LiFePo4 anbefalt av produsenten Schaudt. Det er svært stor sannsynlighet for at EBL101C blir overopphetet om vi setter inn feil type batteri.

De anbefaler å bruke samme type batteri som ble levert med bilen.

Mange bobil-fabrikanter har sikret sine ladere mot strømmer høyere enn  40A. Noen med mindre.

Ved lading av litium kan strømstyrken ofte bli høyere. Topband anbefaler 60A ladestrøm.på noen av sine batterier.

Er  ikke ladeinfrastrukturen i bobilene dimensjonert for slike strømmer som det her er snakk om, kan vi få ubehagelige og kostbare utfordring å handtere. Dette har en del bobileiere allerede fått erfare.

En annen følge av den store ladestrømmen i LiFePo4, er at de øvrige batteriene i en eventuell parallellkoblingen i batteribanken får minimalt med ladestrøm. (Kirchoffs regler)

Vi vet at LiFePo4 på ca 100 Ah krever 1 til 3 timer før det er toppladet, alt etter utladningsgraden.

Blybatterier, som AGM, GEL og blysyre, trenger mye lengre tid før de er toppladet. De trenger ofte opp mot 8-10 timer fra 50% av kapasiten, til toppladet tilstand.
(les gjerne om dette i andre blogginnlegg av meg)

Når så LiFePo4 er ferdigladet, etter 1 til 3 timer, med sin nominelle spenning på 12, 8 volt og hvilespenning på 13,2 volt, forstår de "dumme" regulatorene at bly/syre-batteriene i banken er like fulladet, noe som svært ofte ikke er tilfelle.

Da avsluttes ofte ladeprossessen, og går over på vedlikeholdslading.

Dette avbruddet liker blybatteriene svært dårlig. På den korte ladetiden, på en til tre timer,  har de aldri rukket å få opp tilstrekkelig med lading, før de tvinges over til vedlikeholdslading.

Dårlig ladet batteri er svært mottakelig for sulfatering, og dermed svært tidlig død.

BMS
Svært mange LiFePo4 har innebygget BMS. Det er batteriets "kontrollorgan". 

Vi må være klar over at det også finnes LiFePo4 på markedet uten BMS.

BMS sikrer maksimal levetid og sikkerhet for batteriet. Systemet hindrer dyputlading, overlading, kortslutning, og kutter ut alt, om batteriet får for høy temperatur.

Den skrur rett og slett av batteriet dersom noe unormalt skulle dukke opp under bruken.

For å ivareta batteriets ytelser over tid og ikke minst din sikkerhet som bruker, er det avgjørende at batteriet er av god kvalitet.

Jeg minner på om at BMS ikke sjekker forhold utenfor batteriet, så som ledningsnett og eventuelle ladere. Her er det mange misforståelser ute og går. Det er viktig at laderen er beregnet for lithium med sine to trinn, 

Potensiell brannbombe.
Bobilenes elektroblokk, som EBL,designet for blysyre,  er ofte ikke dimensjonert for slike ladestrømmer som LiFePo4 åpner for, uansett om LiFeSo4 står alene, eller parallellkoblet. Ledningsnettet er ofte heller ikke dimensjonert for dette.

Her bør man absolutt være årvåken, og vare på vakt. Vi kan fort være med på å lage potensielle brannbomber for oss selv og andre ved valg av LiFePo4, og dette ikke er koblet slik som anbefalt av  bobilimportøren.

Denne mis-matchen bør vi derfor gjøre noe med. 
Vi bør derfor forsikre oss at eksisterende ledningsnett, dynamo og lader er dimensjonert for lading av litium.

Et godt alternativ er å anskaffe seg en DC/DC-
lader, som feks Sterling, med sin anbefalte oppkobling.

Da skånes nettopp bobilens eksisterende ladeinfrastruktur. De enorme strømmene litium åpner for, styres da bort fra bobilens eksistererende ledningsnett.

Med riktig kobling får Litiumsbatteriet en relativ konstant lineær og stabil ladespenning, noe som det i utgangspunktet også trives best med.

Med denne typen lader, trenger man nødvendigvis ikke å endre noe større på bobilens originale ladesystem.

Dette er også viktig i forhold til eventuelle reklamasjoner og garantibestemmelser på bobilen vi har anskaffet oss.

Ved supplement av LiFePo4 til eksisterende batteribank, kan vi dermed med DC/DC-lader få en batteribank problemfritt fra 6 til 10 år.

Enkelte bobilmerker, og bobilverksteder har valgt lignende, eller tilsvarende løsning for optimal lading av batteribanken. Kombinasjon AGM og litium.

Når man så engang velger å bytte bobil, og ønsker å ta med litiumsanlegget over i den nye bilen, er dette ingen problem. Man løsner kun på par skruer, og tar anlegget, litiumbatteriet og DC/DC-laderen,  med seg over i den nye bilen en  har anskaffet oss.

Ett langt batteriliv avhenger alltid av at batteriene får anbefalt ladstrøm og ladespenning.

Her syndes det utrolig mye. Batterier, både bly og litium, i mange bobiler idag får sjelden den ladespenningen de så sårt trenger. Og batterilevetiden blir deretter.

I dag finnes det ett utall av alternative løsninger i forhold til  installasjon av Litium i bobiler. Her er det bare fantasien og pengeboka som bestemmer omfanget. Men om man likevel velger å parallellkoble ulike batterikjemier, må man passe at det gjøres slik at batteriene trives best mht levetid.

Lykke til med ny teknologi i aktiv bruk.


Om noen trenger hjelp, råd eller dåd ifm med batteri, kontakt meg gjerne på: idar@telecraft.no

 

Kilder: Sønnak, Sparelys. Heistad Bil & Caravan AS

Kopiering, og viderebruk av dette blogginlegget er ikke tillatt iflg Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven), uten samtykke fra meg. 
Uten ansvar for mulige feil, og feiltolkninger.




torsdag 1. mars 2018

Bobilliv med batterikunnskap.

Av Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør i Telecraft

Generell batterikunnskap.

Bly/syre-batteri ble oppfunnet av Raymond Gaston Plante i 1859, og tatt i bruk ca ett år senere.
Det består av 6 celler.

Dette batteriet har en nominell spenning på 12 v

Friskt batteriet har en hvilespenning på 12,72 volt, målt ved 25 grader Celsius. Temperaturen er ideell for drift og vedlikehold av batteriet. Derfor har mange bobiler en temperaturmåler påmontert batteriet.
Denne skal gi laderen beskjed om hvilken temperatur batteriet opererer under, for riktig spenning i ladeøyeblikket.

Hvilespenning måles over batteriets poler når det har stått uten belastning i ca 24 timer, ved samme temperatur, 25* C.

Batteriet har flytende elektrolytt. Den er fortynnet kjemisk ren svovelsyre. Elektrolyttens hoveoppgave er delta aktivt i den kjemiske prossessen inne i batteriet ved å være bærer av elektrisk strøm mellom platene.

Man bør helst ikke belaste batteriet med mer enn 40 % av kapasiteten.
Typisk bly/syre tåler ca 150 syklinger.

Med sykling menes når batteriet tappes ned til 12,4 volt. Dvs 50% av totalkapasiten. Når spenningen kommer under denne voltgrensen, kan en gryende sulfatseringsprossess starte.

Det vil si at det dannes ett sulfatbelegg på platene i batteriet. Dette belegget blir varig, om en ikke innen rimelig tid starter lading igjen.
For langt batteriliv må derfor batteriet få sin anbefalt ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen. (Kilde:Sønnak)

AGM er også et blybatteri.
Det har ikke flytende elektrolytt. Her er den arbsorbert i en matte, en separator. Separatorens oppgave er også å hindre at platene kommer i berøring med hverandre, og forårsake kortslutning.
AGM har stor plateoverflate, med lite indre motstand.
Denne opptar lading raskere en GEL

AGM, som GEL, tåler ikke mer 14,4 v ladespenning. Ved høyere spenning over tid, kan de tørke ut, og blir varig ødelagt.

Dette batteriet er særdeles godt egnet som start/stopp batterier i moderne biler. Men også brukt i bobiler som forbruksbatteri. Men valget blir ofte GEL pga muligheter for flere syklinger.
Det tåler opp mot 80% utladning.

AGM tåler 6-700 syklinger.

Det tar ca åtte til ti timer å fullade dette batteriet fra 50%. Forutsetningen for denne tiden er at det ikke er noen forbruk undet ladingen.
For langt batteriliv må derfor batteriet få anbefalt ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.(Kilde:Sønnak)

GEL er i stor utstrekning bygd opp slik som tradisjonell bly/syre. Her er syren tilsatt kiseloppløsning, slik at elektrolytten stivner til geleform.
Denne konstruksjonen gjør at batteriet tåler en heller en røffere hverdag uten å ta skade.
Med sin lave indre motstand tåler den store utladninger, opp til 80 % , og mange syklinger.

GEL, som AGM, tåler ikke høyere ladespenning en 14,4 volt.

Men sin unike konstruksjon er den særdeles godt egnet som forbruks/back up-batteri pga at det tåler mange utladninger (syklinger).
Dette tåler opp mot 1000 syklinger. Som med AGM tar det ca åtte til ti timer å fullade batteriet fra 50%.
For langt batteriliv må derfor GEL-batteriet få sin anbefalte ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.(Kilde:Sønnak)

Litium (LiFeSo4)
John Goodenough er kjent som oppfinner av litiumionbatteriet. 
Sony kommersialisert bruken av det tidlig på 90-tallet. Siden da har batteriet blitt en uvurderlig del av nesten all bærbare og faste installasjoner der det er behov for stabil kraft

Nå tas det mer og mer i bruk i bobile også.

Så da kan vi trygt hevde at lithiumion er kommet for å bli som alternativ oppladbar energikilde.
(LiFePo4) som vi ofte bruker, er et batteri med stor energitetthet. Mye høyere enn blysyre, AGM og Gel ift både vekt og volum.
Det typiske batteriet er satt sammen av fire seriekoblede prismetiske celler, hver på 3,2 V.

Derfor sier vi at LiFePo4 har en nominell på 12,8 V, der blybatteri har 12volt.
Batteriet har en hvilespenning på 13,2 v
Litium har indre motstand <20 mOhm. 

Det tåler 1500 -2000 syklinger ned til 80% utladning. Spenningen er svært lineær under hele utladningsforløpet, i motsetning til blybatterier.
Batteritypen har særdeles mange fordeler. Ikke minst den lave vekta, og energitettheta er av det positive.
Litium inneholder ikke kjente giftige stoffer. Og det lekker ikke. Man kan plassere det i alle retninger og der det måtte plass til det.

Derfor er det mange gode grunner for å velge LiFePo4, som batteriløsning i uoverskuelig fremtid.

Lithium batteriene produseres i mange varianter, og kan bygges for spesifikke formål.
Men det finnes også sylindriske celler. De omhandles ikke direkte om her..

LiFePo4 i bruk
I dette blogginlegget ønsker jeg belyse litt om LiFePO, som normalt brukes i bobiler/campingvogner i dag.
Lading ved start av bilen.
Ladespenningen fra generatoren, målt på over batteripolene, er typisk mellom 14,2 til 14,4. Når arbeidstemperaturen øker i dynamoen, synker ladespenningen pga økt motstand.

På EURO 5 og 6 motorer finnes regennerative generatorer. Disse kan derfor gi ut  pulserende likespenning i størrelsesorden fra 14,25 til 15,8 volt.

I mange datablad for litiumsbatterier er anbefalt ladespenning +-14,6 volt. Da kan 14,4 vol,og lavere ladespenning ofte være i minste laget for tilstrekkelig opplading.

Litium, med sin ekstreme lave indre motstand, opptar enormt med strøm under lading.

Om vi legger Ohms lov (I=U/R) til grunn, og opererer med riktig ladespenningen, slik den anbefalt skal være, 14,6 volt, og den indre motstanden mindre enn 20 mOhm, forstår vi den teoretiske strømstyrken LiFePo4 krever.

Batterier har derfor en  Battery Management System, BMS, innebygget. Noen av disse svært avanserte.
Denne innretningen sikrer maksimal levetid og sikkerhet for batteriet.

BMS beskytter ved forhold som overlading, kortslutning, og ved for høy temperatur. Den skrur av batteriet dersom noe unormalt skulle dukke opp under bruken.

Dersom man velger å parallellkoble et LiFePo4 med eksisterende batteribank, bør vi derfor vite hva vi begir oss ut på.

Når man starter opp bilen for å lade, møter vi på første utfordring.

LiFePo4 med sin uhyre lave indre motstanden, som tidligere beskrevet,  gjør at dette batteriet har mottakelighet for enormt med strøm. Da bør dynamoen på bilen takle denne. Mange BMS`er begrenser derfor for høy ladespenning.

Dynamoen belastes ofte skikkelig, også over lang tid, og blir fort veldig varmt. Har den da lav isolasjonsklasse, kan det godt hende at generatoren får en heller kort levetid.

Noen batterileverandører hevder at dersom batteriet skal lades med dynamo, kan det være svært lurt å sette på en ekstra styring på ladingen.

Dette nettopp for å unngå overoppheting av dynamo. I utgangspunktet er ikke disse dynamoene konstruert til å gi slik strømmengde over lang tid som litium krever.
Noen biler har heller ikke tilstrekkelig dimensjoner på ledningsnettet for å distribuere denne enorme strømmen.

Man kan alternativt  montere en ny ladekable fra dynamoen med tverrsnitt på minimum 35 mm2. Men her er avstanden avgjørende på kabelkvadratet.

Denne problemstillingen er også tilstede selv om man kun har ett litiumsbatteri i ladekretsen.


Lading via nettspenning.
På noen bobiler idag er laderen i bobilene, som EBL,  ikke dimensjonert for denne enorme strømmengden over så lang tid som LiFePo4 opptar under ladingen. De har heller ikke den ladealgoritmen som lithium krever for god lading.

Mange bobil-fabrikanter har sikret sine ladere mot strømmer på størrelse ca 40A. Ved lading av litium kan  strømstyrken ofte bli høyere. Topband anbefaler 50A ladestrøm.

Er  ikke ladeanlegget i bobilene dimensjonert for slike strømmer som det her er snakk om, over lang tid, kan vi få en ubehagelig og kostbar utfordring å handtere. Det har enkelte sårt allerede smertelig erfart.

En annen følge av den store ladestrømmen gjennom LiFePo4, er at de øvrige batteriene i en eventuell parallellkoblingen i batteribanken får minimalt med ladestrøm. (Kirschovs strømlov)

Vi vet at LiFePo4 på ca 100 Ah krever 1 til 3 timer før det er ladet, alt etter utladningsgraden.

Blybatterier som AGM, GEL og blysyre trenger mye lengre tid for de er toppladet. Kanskje opp mot 8-10 timer fra 50% av kapasiten.

Når så LiFePo4 er ferdigladet, forstår de "dumme" regulatorene at alle batteriene i banken er fulladet, noe som ofte ikke trenger å være tilfelle.

Da avsluttes ladeprossessen, og går over på vedlikeholdslading,

Dette liker blybatteriene svært dårlig. På den korte ladetiden, på en til tre timer,  har de aldri rukket å få opp tilstrekkelig med lading, før de tvinges over til vedlikeholdslading

Denne mis-matchen  bør vi derfor gjøre noe med.
Et godt alternativ er å anskaffe seg en DC/DC-lader, som feks Sterling, med sin anbefalte oppkobling.

Da får Litiumsbatteriet en relativ konstant lineær og stabil ladespenning, noe som det i utgangspunktet også trives best med.

Med denne typen lader, trenger man nødvendigvis ikke å endre noe på bobilens originale ladesystem. Dette er også viktig i forhold til eventuelle reklamasjoner og garantibestemmelser på bobilen vi har anskaffet oss.

Ved supplement av LiFePo4 til eksisterende batteribank, kan vi dermed med DC/DC-lader få en batteribank problemfritt i flere år.

Enkelte bobilmerker har valgt tilsvarende løsning for riktig lading av litiumsbatterier i sine bobiler.

Når man så bytter bobil, og ønsker å ta med litiumsanlegget over i den nye bilen, er dette ingen problem.Man løsner kun på par skruer, og tar anlegget, litiumbatteriet og DC/DC-laderen,  med seg over i den nye bilen vi har anskaffet oss.

Ett langt batteriliv avhenger alltid av att batteriene får anbefalt ladstrøm og ladespenning. Ikke minst i parallellkoblinger av batteri.

Mange tror fortsatt at ett toppladet batteri lader opp det eller de som har lavere spenning. Det er feil. Men vi får spenningsfordelig mellom dem inntil spenningspotesialet er utlignet.

Noen av oss tror ennu på batteriselgere idag, som på støvsugerselgerne i si tid.

I dag syndes det mye med lading.
Batterier, både bly og litium, i mange bobiler idag får aldri den ladespenningen de så sårt trenger. Og batterilevetiden blir deretter.

Det finnes idag ett utall av alternative løsninger i forhold til  installasjon av Litium i bobiler. Her er det bare fantasien og pengeboka som bestemmer omfanget.

Lykke til med ny teknologi i aktiv bruk.



Kopiering, og viderebruk av dette blogginlegget er ikke tillatt iflg Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven), uten samtykke fra meg. 
Uten ansvar for mulige feil, og feiltolkninger.




fredag 26. januar 2018

Bytta banehalvdel

Det er onsdag her på tidløse Gvarv. Radioen min er på, som vanlig. Også idag serverer den mæ eksklusive nyheter, også fra øverste hylle, som om æ var på polet og skulle ha meir enn min sedvanlige 60%.
Graderstokken her viser så vidt under null grader.
Trappa var pesse våt då æ var ute og handhilste på den nye dagen min.
Det regna som fy her på tørre Gvarv i går på ettermiddagen.
For første gang opplevde æ at strømmen borte.
Då æ kom heim fra Asia-butikken på ettermiddagen, var det mørkt her på den ellers så svakt opplyste Gvarv.
Men etter ei kort stund var alt normalt igjen.
Kjedelig det, spør dokker mæ!

Før regnet kom i går var æ ute og målte snymengda her på plenen vårres.
Æ trøkte den gule meterstokken min 35 cm ned i den mjuke snyen før den tverre enden på den traff den iskalde bakken.
På radioen høre æ nu at den settanes regjering, med FrP i spissen, vil ha statlig finansiering av eldreomsorgen her i landet.
Dettan vil de ha at alle pleietrenganes her i landet skal det like godt.
Men dette forslaget er det gamle partiet mett heilt i mot. De vil ikkje ha byråkrati, sei de.
Æ skulle tru at FrP og Ap nu har bytta banehalvdel, om æ skal bruke ett uttrøkk fra fotballterminologiens verden.
Mens æ er inne på det politiske nyhetsbildet, høre æ at det skal dannes ett nytt landsdekkanes, og upolitisk parti her i kongeriket vårres. Modellen er ganske lik Lavangseidets fellesliste i si tid. Men der stoppe også alle likhetan.
I følge uoffisielle kilder skal partiet få navnet Kf-P.
Bokstavan skal vestnok stå for Klåfinger-partiet.
Partiet er kun beregna for mannfolk, og tvilsomme kvinder, høre æ også.
Men også her høre æ kritiske røster tel forslaget.
Svært mange er redd for at de øvrige partian skal miste alle sine maskuline . Og det er ille, høre æ også.
Nu skal maskuline mæ ut på glatta.

Tidsriktige slag.

Klokka her på snystille Gvarv har akkurat slått sine syv tidsriktige slag.
Graderstokken i vinduskarmen viser 4 kalde.
Alltid på morran må æ ut på trappa vårres for å hilse på den nye dagen æ har fått i hende.
Det har æ fra barndommen min. Då gjekk vi ut på morran for å slå lens i utedasset.
Nu har æ blitt så urbanisert at æ står på hendene mine i innedasset, og slår lens.
På trappa har det i løpet av natta kommen ca 3 cm med nysny. Mens æ sto der og betrakta verden, så æ at i det store huset tel den flotte naboen min fra vest, lyser det ennu ett par adventsstjerner. Ei i stua hennes, og ei i ett av de mange loftsvinduan hennes. Dem har ho svært mange av.
Om vestlendingen min har en annen tidsregning og kalender enn det æ har, veit å lite om. Det har æ rætt og slætt glømt å spørre henne om.
Æ har heller ikkje spurt henne om korsn religion ho tilhøre.
Det kan for såvidt være det samme. Vi er nu like mukje, eller lite, verdt uansett kors tru vi enn har. Nån trur, og andre ikkje.
Andre igjen, trur ikkje på sæ sjøl engong
På radioen vårres høre æ at sosialistvennan mine i Ap, via Stenseng, nekter å opplyse kor mange klåfinger-saker de har. De øvrige partisan har opplyst verden om sine.
Æ skulle nesten tru at ho har nære relasjoner tel han Tvedt i idrettsforbundet.
Han er også telhengar av å legge lokk over alt som ikkje tåler dagens lys.
Lys sei æ. Det er ennu mørkt her på underlige Gvarv.
I går, ut på dagen engong, drog den spreke kona mi mæ ut på skitur. En flott tur blei det på fjellet. Kaisa likte også turen, sjøl uten ski. Men på de digre hårete labban hennes .
På kveldinga i hår blei det så en tur ut i bassenget på Gullbring.
For første gong i min levetid har æ nu svømt fire hundre meter i ei strekk.
Det gjorde æ i går.
Æ veit ikkje kor mukje klorvatn æ slukte på den samle distansen. Men i natt følte æ mæ som ei mætta golvtua, med en inderlig ønske om å bli vridd opp.
Nu skal æ ut å vri om nøkkelen tel min argsinte. Snyen må bort.

Mobbefri dag.

Mm, eller morn mine. I skrivanes øyeblikk kjem det nokka lette fjon av tørr sny ned fra oven, og legg sæ på plenen min, som ett ydels tynt kvit laken. Det skjuler såvidt restan av bæsjen tel Kaisa fra i går. Sjurefamilien har forsynt sæ grovt av den.
Nu er det så godt intet igjen.
På morran idag inntok æ min vanlige frokost, mens æ lytta tel radioen og vedovnen. Frokosten besto bryte-, og vanlig brød. Begge heimlaga av min eminente baker. Tran og ost er også endel selvfølgeligheta ved frokosten min. Radioen på det vesle brunbeisa bordet ved sida av mæ fortelle så mangt på denne fine morran. Der høre æ at vi fortsetter med å mobbe kverandre.
Kanskje enda meir nu enn tidligare. Enkelte glupe er snar med å fordele skyld, for liksom å tørke sæ bak; regjeringa har all skyld.
Mulig de har det.
Det er ikkje alltid så nødvendig å leite etter syndebukka.
Det meine nu æ.
Enfoldige mæ trur skylda ligg hos den enkelte av oss.
Fb er en yndet arena for mobbing. Det merker også æ når å tenke mæ litt nøyare om.
Her er de voksne ofte verst. Vi fordeler skyld.
Vi er også med på å spre løgn og usannheter om kværandre. Vi tier også når vi klart burde sei ifra.
På fb utelukker vi tidligere bekjentskaper. Vi tel og med blokkerer hverandre her.
Æ har lært mæ det fine ordet segrering. Ja ka er nu det? Tja, vi bør vel spørre mobberan ka det er for nokka
Man kan lure på koffør vi gjør alt dettan?
Vårres handlinga smitter ofte over på barn og barnebarn, som meslinger ute i verden, sånn «gode» eksempler vi er for dem.
Nu skal æ mobbe skian mine ved å tråkke på dem - opp tel mobbefri Skåråfjell, med det fine skiføret der. Ha en mobbefri dag, om vi klarer det.

tirsdag 24. oktober 2017

Slik lagrer/konserverer vi batteribanken vår.

Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør 


Topplad batteriene. Dette gjelder vanlig bly/syre, og AGM og GEL. 

Lithiumbatterier, med sin unike egenskap, kan med hell lagres med mindre påfyll av spenning og strøm.
Ved lengre lagring bør kabelen fra minuspolen på batteriet fjernes.

En tommelfinger-regel sier også at kortslutningsfaren er minst når man fjerner fra denne først.

Under lagring trives batteriet best i tørt og kjølig, men frostfritt miljø. I dette miljøet er selvutladingen lavest. En annen tommelfingerregel sier at selvutladinge halveres for hver 10. grad temperaturen synker. 

Man kan med fordel benytte en dertil egnet varmekilde, som termostatregulert varmeovn ved batteribanken, for å opprettholde opptimal lagringstemperatur. Dette er miljøvennlig, og sliter ikke på bobilens Truma/Alde-anlegg,
En annen fordel med varmeovn til dette formålet er at denne også er med på å senke den relative luftfuktigheten inne i bobilen


ANALOG HOVEDSTRØMBRYTER
De som har hovedstrømbryter på hovedkabelen rett ved siden av batteriene, slipper denne demonteringen fra betteriet. Hovedstrømbryteren kutter alle kretser, og gjør anlegget total spenningsfritt.

DIGITAL HOVEDSTRØMBRYTER.
Forviss at ikke noe er tilkoblet batteriene. Selv om alt ser tilsynelatende livløst ut etter at vi har slått hovedstrømmen digitalt, kan det likevel være noen kretser/holdekretser i systemet som er aktive, slik som alarmer og overvåkningsutstyr og andre. 

Disse krever også noe strøm, som igjen er med på sikt å tappe ned batteriene.

RENGJØRING
Rengjør batterioverflaten grundige for smuss og urenheter. Dette for å hindre krypstrømmer, som over tid via smuss og naturlig fuktighet, tapper ned batteriet.
Ett nedtappet batteri over tid er det samme som ett ødelagt batteri.

LAGRINGSALTERNATIVER.
Om mulig kan batteriene fjernes fra bobilen, og tas inn og lagres der under ideelle forhold.

Dersom batteribanken ikke tas ut,  parker da bilen på ett tørt og kjølig sted slik at batteriene trives.

ETTERLADING.
Under lagring bør man etterlade batteriene hver andre måned, for å opprette topp energistand. La andre batterispenningen komme ned mot 12,4 volt. Det er ved denne grensen starter en gryende og ødeleggende sulfateringsprossess.
Mange lar laderen stå på hele tiden. Dette er også en helt vanlig løsning, som også mange benytter seg av.

FAREMOMENTER.
Det er alltid forbundet med en viss risiko, også for brann, ved å la laderen stå tilkoblet nettet over tid. 
Vi bør aldri glemme at alt som er i bruk, selv innen elektronikkens verden, slites ut over tid, og forringes.  

Å kjøpe ny lader/ladeblokk til bobilen, og få denne skiftet inn, koster penger og ergrelser.


En annen viktig faktor ved å ha laderen tilkoblet hele tiden, er faren for uttørring av elektrolytten. Denne skjer uansett batteriteknologi med bly/syre.
Det er viktig erfaring og kunnskap.
Ha en flott og vellykket vinterlagring.





(Uten ansvar for eventuell uhell)
Da har æ brukt deler av ettermiddagen idag til å vaske bobilen vår.
Taket var det æ begynte først med. Tysk autobahnestøv ble skrubbet bort, og skylt ned, nesten med støvlandets egen effektivitet.
Egentlig vasker æ aldri noe. I hverfall ikke innendørs.
I den tid  æ var barn og ungdom, vokste æ opp i strengt samisk, og læstadiansk miljø.
Det ble vi gutter oppdratt til ikke å gjøre "kjærringarbeid".
I dag gjør jeg derfor ikke den type arbeid.
Ikke i det hele tatt.
Å gjøre kjærringarbeid , kunne i verste fall få alvorlige følger for oss virile, fikk vi til stadighet høre.
Man kunne rett og slett miste "stellet" da. Og det ville nok være en katastrofe. Kanskje for alle parter.
Unntaket er å vaske bobiltaket. Kjærringer, i min enfoldige verden, kan dessverre ikke gjøre slik arbeid, meiner nå æ. Det er for komplisert, og for høgt nivå for dem, bokstavelig.
Kjærringer, som sådan, er best egnet til innenførs aktiviteter, som f eks i oppvaska, og i middagshvila, lærte æ også.
Æ sover sjelden i middagskvila. Då har man andre og viktigere sysler å hygge seg med.
Så vet vi det også.
Forstå meg rett. Æ er ingen mannssjåvinistisk.
Dette  er kun det æ lærte som barn. Og barnelærdommen vår er vår aller viktigste ballast å ta med iss her i livet.
Og den trives æ særdeles godt med, barnelærdommen min. I sær den med læra om kjærringarbeid. Den passer meg ypperlig. Som fot inn i den varme lesten.
For ikke å få sånn trykk på ei lite takflate, benyttet jeg Jackon plate å stå på.
Men æ, med min lille, spinkle og lette kropp, er vel ingen større fare for KABE-taket, med den byggekvaliteten.
Verre hadde det nok vært om æ hadde hatt en tung, forspist og dvask  kropp. Med hengepatter, nedsunket brystkasse, og overdimenensjonerte bilringer rundt livet.
Men da hadde æ vel ikke kommet så langt som opp på det første stigtrinnet engang.
Så den problemstillingen kunne æ med god samvittighet nok se bort fra.
Men taket ble veldig rent, den. Ekstra rent og pent ble det da parabolen gikk i oppreist stilling, som en fallos like før høytiden setter inn, og fant sin satellitt langt der sør, over ekvator ett sted.
Nå er det understellet som skal vaskes og globexseres.
Men ikke idag.
Normalt kommer det en ny dag i morgen for oss alle.
Da skal jeg vaske det.
Etter nesten førti år i offentlig tjeneste, vet jeg at det er særs viktig å få jobben til å vare lengst mulig.
Ha en fin lørdagskveld mine bobilvenner, om dere vasker eller blir vasket, og får jobben til å vare lenge. Kanskje med skikkelig høytidsstemning  attåt.