Æ kjøre E6...

Så var fredag og æ er nere på idylliske Gvarv igjen. En rolig og udramatisk ferd med min nye gammelbil, fra vakre Husjord i Skånland, har æ hadd. Tungt lass lå pent plassert av brorsan på hengarn min, som hang etter bilen, som en nervøs og innpåsliten valgkampmedarbeidar fra SV i disse daga.

Den gamle svarte passaten min med 197 arbeidsvillige bensinhesta krevde sett, og vel så det av bensin av høgaste oktan, for så å ta alt med sæ fra heimplassen min der oppe i nord, også over Kråkmofjelle og heilt hit tel Telemark. Saltfjelle var fin på onsdagsettermiddagen, men fuktig og vindfull. Enkelte reinsdyr beita dovent i grøftkanten mella E6 og jernbaneskinnan tel Nordlandsbanen, og brydde sæ liksom ikkje nokka større kor æ skulle hen.

En vakker solnedgang fekk æ med mæ då æ passerte Levanger då den røde skjønnheta gikk ned bak nokka søvnige fjell langt ute i havgape i vest. I går morres på Støren, etter ei god natt der, måtte æ inn på  bakerie for å få med mæ de gode wienerbrøan som de også er så  kjent for, med gul kremaktig kliss på. Då æ så  kjørte videre etter riksvei 3 gjønna Kvikne mot Tynset, øverst I Østerdalen, hilste morrasola på mæ og ønska mæ god tur videre nedover dalen.

En relativ dramatisk tur nedover hadde æ som vanlig – ja - om æ då ser bort fra han der skrullate bilførarn som en foretok forbikjøring av en rekke av vogntog foran sæ, og som overvurderte sine mangelfulle kjøreferdigheta. Han kom sæ forbi dem - ja - men då hadde æ svinga heilt tel sies på høyre vegkant og stoppa opp min tungtlasta passat, heilt opp. For æ, med min høvelig lange  erfaring på veian, så jo at om æ  ikkje stoppa opp så ville mange av oss på veien der og då  reise tel helvette med første ledige bil. Men det gikk jo godt nok, og då er alt vel og bra.

Med mine 42 år bak både buss-, lastebil-, og vanlig personbilratt, og ett sted mella 1,5 og 2 milloner av utkjørte kilometer innabords så har æ nu ennå tel gode å kollidere, då med andre kjøretøy. Mange nestenuløkke har det nok vært opp gjønna åran. Men æ banka nu i borde, og håpe at æ ikkje kjem i nokka uhell i det heile tatt i den tia som gjenstår for mæ som sjåfør.

Her på Gvarv er det tåke, her også, idag. Og hanen tel naboen gale sin kykkeliky glad og fornøyd, og då er alt som før. Temperaturen er 16,2 gradet, og æ ser ikkje Stetind. Ja, ka i fan ser æ; overvokste uflidde tujahekka som ikkje har sett saks på lange tie.
Nu skal æ ta mæ en rusletur ut i marka her for å få kjøreturen ut av nakken min, og haue, og få telbake den friske telmarkslufta inn i de samiske lungan mine.