Slank nedstøvat ibenholt.

Æ har spist frokosten min nu. Nydelig heimlaga brød med peanøttsmør fra Green Choice på. Gu så kjærnesunn æ føle mæ - med min store kulemage og dårlige kondis. 

Vedkomfyren smile rødglødanes tel mæ og vise sin glede over dagen mens den sluke rått de tørre grankubban æ har lagt inn i kjeften på den. Og der står den på de slanke ibenholtsvarte beinan sine, som ei vakker kvinne fra Zanzibar.      

Beina på vedovnen er langtfra kalvbeinte. De er heller lett jurbeinte, som vi sei det der oppe i nord. Men om kvinnfolkan på Zanzibar er kalvebeinte eller om de også har store jur veit æ ikkje nokka større om. 

Men vedovnen står nu der og lene så kjærlig mot den kvitmalte lecapipa som strekke sæ oppover langs veggen.
Temperaturen ute her er 6,9 grader på plussia. Barometeret vise regntunge skya i displaye der den står borte på hjørnebordet, halvgjømt bak en morratrøtt grønnplante.

Jau, æ er nede på Gvarv igjen etter non deilige daga oppe i enestående flotte Husjord. Tia der oppe går alltid så altfor fort. Om det hadde latt sæ gjøre og måle farta på dagan der oppe så hadde nok Vårherre, som styre tia,  fått fleire prikka på draiverlisensen sin om han hadde den.

Her borte på Gvarv har bjørkelauet forlatt busken sine. Ikkje alt ennu, men de fleste av dem. Andre buske er ennu pynta med sine blad, men de er ikkje så frodig og fin som de var engong på sommarn. Nu bynne også dem å se glissen ut, sannsynligvis på grunn av dårlig kondis. Men æ kan ikkje se om bladan har nokka større med kulemage.

Nu veit æ ikkje med sekkerhet ka æ skal bynne med nu når dagen sklir lenger fram. Kanskje rusla æ rundt den halvferdige garasjen min og prøve å finne ut ka det neste trekke bør bli for ferdigstillelsen av den, kanskje på nyåret engong.

Husk, her i Telemark har vi svært lange perspektiva på saker og ting, og alt vi foretar oss. Det være sæ byggesaker eller  bolyst for folk flest. 

Vi ror ikkje ut den dagen båten blir klargjordt. Men vi  ror. Vi er djevelsk flenk tel den kunsten.

Nei, her borte lar vi tingan ligge i skuff og late som vi har mukje å gjøre. Og om non tør mase og spørre korsen ståa er med byggeprosjektan vårres, blir papiran tatt opp, og så lagt demonstrativt ned igjen. Plassert nederst i de store dokumenthaugan med ubehandla  saker som ligg ytterst på borde -  og ned i den kommunale dvalen for modning, som en ytterst flott ost.

Nei, her er det ikkje snakk og effektivitet, men grundig saksbehandling som de sei det.  Her er det snakk om å få jobban tel å vare - lenge.

Men uansett hastigheta her i Sauherad, så skal æ ut no. Ut i det fri. Hadde æ bærre hatt en hund som æ kunne gått ut på tur med så hadde det vært heilt toppers. Men æ har ingen. Men dæven kor æ savna en sånn. Og spesielt han Tom, hunden min som døde for ett og ett halvt år sia. Han er begrovven i hagen min, men sjela hannes er i himmelen. 

 Men æ går nu allikevel en tur opp mot Svartjønn og se om æ kan se hjort eller rådyr, eller begge dela for den saks skyld, her i høstflotte Gvarv.

Så dokker, ha en flott dag om dokker er kalve- eller jurbeinte, eller farga i ibeholtsvart. Beinas stilling er visstnok likegyldig, lærte æ engong - på livets skole.

Rigide mæ.

Morn verden. Minus 4 grader og avventanes ver her i Husjord på ottaen på denne flotte mandagen. Fjelltoppan over Myrnes er både gul, blå og grå, som ansikte tel en som har vært på fest i helga, og fått sæ en dugelig omgang med juling.

Enkelte skya kan æ dog se, men det er ikkje så mange av dem.

Jau, det er mandag idag og æ er fitt for fait. Og æ kan se telbake på ei flott og begivenhetsrik helg - på alle punkt. Mange av mine har vært her og sett tel mæ her i »hytta» mi. Æ har også vært på en del tura i skog og mark og nytt den flotte naturen her i vakre nord. Æ har også vært ute hos mine venna, og nær slekt, og spist mukje god og heimlaga mat, fra grunnen av.

På tven høre æ nu at den nye arbeidsministeren ønske meir fleksibilitet i arbeidslive rundt i vårres flotte land.

FYYYY. Æ lika ikkje fleksibilitet. Og æ like slett ikkje at non som helst vil tukla med arbeidsmiljøloven som vi har måtta fått tredd over haue på oss etter press fra LO.

Som sosilalist så tenke æ på felleskapets verdia. Då meine vi sjølsagt medlemmans. Om vi nordmenn ellers lir og ikkje får den hjelpa vi har lovfesta krav på pga rigide regla i samfunne idag, så får ikkje det hjelpe. LO og lovan vårres står over alt anna. Også om de gamle på hjemman rundt omkring ikkje får bytta bleia når de er overfyllt av pess og skjit. Nei, drit i bleian. Tariffavtale er tariffavtale. Lovan og reglan er som kjent tel for oss arbeidstakera. Dæts it.

Og så høre æ også på radioen at to somaliske tenåringsjente fra Akershus har reist tel Syria for og sloss på musliman sin side. Tja, la dem bære reise dit og sloss. De trur på sin tru. Og æ på mett. Dæts it igjen. Ikkje bruk penga og ressursa på å få dem telbake. Bruk heller pengan på å fakke langeran her på heimebanen.

Og så er æ så bekymra for pole. I følge nyhetan på morran så har salge der har flata ut, som en drukkenbolt på sofaen for soving av rusen ut av kroppen sin. Folk har nok redusert drekkinga si trur æ. Æ tru ikkje på økt tæksfri og svenskehandel som enkelte hevda.

Nei, etter regjeringsskifte så har vi nordmenn blitt meir kristna, og fått nye verdia inn i heiman vårres. Ikkje somalieran sine. Som har reist tel Syria, nei. Men vårres.

Kor æ er glad for at Krf er en del av grunnlage for mindretallsregjeringa. Så er vi kvitt AP og de ukristelige verdian de sto for mens de regjerte og avkristna lande og folke her.

Så dokker der ute – ha en flott mandag.

Og husk: Vær rigid.

Dagen derpå

Vedovnen borte  i kroken jobbe med glede med å spre varme og atmosfære rundt i alle kroka og krika i heimen min her på Gvarv. Æ våkna idag tel en absolutt tåkefri dag, bokstavelig talt. Sola skinn også åpenbart fra en skyfri himmel her kor æ bor i Telemark.

Så ekstra godt det var for mæ  å stå opp idag, sjøl med min vonde  og lite samarbeisvillige nakke. Det var liksom en ny optimisme hadde snekke sæ inn under skinne mett, og sett sæ fast der, ett elle annet sted der inne i mett indre.  Plutselig så ser æ meir lyst på tilværelsen min igjen.

Mon tro koffør æ har fått den nye given og gleden inn i mett legeme?

Jau, dæven, æ trur æ veit det - det kjem meir med kristendom inn i skolan nu. Æ trur på sikt at det settes en aldri så liten stoppar for "snikislamiseringa" over det heile nu. Nu kan vi snart  høre Fader vår fra munnan tel barnebarnan mine, nokka som æ sekkert kjem tel å sette kjempepris på.

Voi kor æ plutselig ser lyst på live og fremtia med bevaringa og revitaliseringa av kristendommen i lande vårres også. Sjøl graderstokken er enig med mæ, og dele følelsan og begeistringa mi. Den vil liksom ikkje over på den rødgrønne sia ennu. Kvikksølle har sett sæ fast på sine 1,5 blå nu klokka 8 på morran.