Dagen derpå

Vedovnen borte  i kroken jobbe med glede med å spre varme og atmosfære rundt i alle kroka og krika i heimen min her på Gvarv. Æ våkna idag tel en absolutt tåkefri dag, bokstavelig talt. Sola skinn også åpenbart fra en skyfri himmel her kor æ bor i Telemark.

Så ekstra godt det var for mæ  å stå opp idag, sjøl med min vonde  og lite samarbeisvillige nakke. Det var liksom en ny optimisme hadde snekke sæ inn under skinne mett, og sett sæ fast der, ett elle annet sted der inne i mett indre.  Plutselig så ser æ meir lyst på tilværelsen min igjen.

Mon tro koffør æ har fått den nye given og gleden inn i mett legeme?

Jau, dæven, æ trur æ veit det - det kjem meir med kristendom inn i skolan nu. Æ trur på sikt at det settes en aldri så liten stoppar for "snikislamiseringa" over det heile nu. Nu kan vi snart  høre Fader vår fra munnan tel barnebarnan mine, nokka som æ sekkert kjem tel å sette kjempepris på.

Voi kor æ plutselig ser lyst på live og fremtia med bevaringa og revitaliseringa av kristendommen i lande vårres også. Sjøl graderstokken er enig med mæ, og dele følelsan og begeistringa mi. Den vil liksom ikkje over på den rødgrønne sia ennu. Kvikksølle har sett sæ fast på sine 1,5 blå nu klokka 8 på morran.