Slank nedstøvat ibenholt.

Æ har spist frokosten min nu. Nydelig heimlaga brød med peanøttsmør fra Green Choice på. Gu så kjærnesunn æ føle mæ - med min store kulemage og dårlige kondis. 

Vedkomfyren smile rødglødanes tel mæ og vise sin glede over dagen mens den sluke rått de tørre grankubban æ har lagt inn i kjeften på den. Og der står den på de slanke ibenholtsvarte beinan sine, som ei vakker kvinne fra Zanzibar.      

Beina på vedovnen er langtfra kalvbeinte. De er heller lett jurbeinte, som vi sei det der oppe i nord. Men om kvinnfolkan på Zanzibar er kalvebeinte eller om de også har store jur veit æ ikkje nokka større om. 

Men vedovnen står nu der og lene så kjærlig mot den kvitmalte lecapipa som strekke sæ oppover langs veggen.
Temperaturen ute her er 6,9 grader på plussia. Barometeret vise regntunge skya i displaye der den står borte på hjørnebordet, halvgjømt bak en morratrøtt grønnplante.

Jau, æ er nede på Gvarv igjen etter non deilige daga oppe i enestående flotte Husjord. Tia der oppe går alltid så altfor fort. Om det hadde latt sæ gjøre og måle farta på dagan der oppe så hadde nok Vårherre, som styre tia,  fått fleire prikka på draiverlisensen sin om han hadde den.

Her borte på Gvarv har bjørkelauet forlatt busken sine. Ikkje alt ennu, men de fleste av dem. Andre buske er ennu pynta med sine blad, men de er ikkje så frodig og fin som de var engong på sommarn. Nu bynne også dem å se glissen ut, sannsynligvis på grunn av dårlig kondis. Men æ kan ikkje se om bladan har nokka større med kulemage.

Nu veit æ ikkje med sekkerhet ka æ skal bynne med nu når dagen sklir lenger fram. Kanskje rusla æ rundt den halvferdige garasjen min og prøve å finne ut ka det neste trekke bør bli for ferdigstillelsen av den, kanskje på nyåret engong.

Husk, her i Telemark har vi svært lange perspektiva på saker og ting, og alt vi foretar oss. Det være sæ byggesaker eller  bolyst for folk flest. 

Vi ror ikkje ut den dagen båten blir klargjordt. Men vi  ror. Vi er djevelsk flenk tel den kunsten.

Nei, her borte lar vi tingan ligge i skuff og late som vi har mukje å gjøre. Og om non tør mase og spørre korsen ståa er med byggeprosjektan vårres, blir papiran tatt opp, og så lagt demonstrativt ned igjen. Plassert nederst i de store dokumenthaugan med ubehandla  saker som ligg ytterst på borde -  og ned i den kommunale dvalen for modning, som en ytterst flott ost.

Nei, her er det ikkje snakk og effektivitet, men grundig saksbehandling som de sei det.  Her er det snakk om å få jobban tel å vare - lenge.

Men uansett hastigheta her i Sauherad, så skal æ ut no. Ut i det fri. Hadde æ bærre hatt en hund som æ kunne gått ut på tur med så hadde det vært heilt toppers. Men æ har ingen. Men dæven kor æ savna en sånn. Og spesielt han Tom, hunden min som døde for ett og ett halvt år sia. Han er begrovven i hagen min, men sjela hannes er i himmelen. 

 Men æ går nu allikevel en tur opp mot Svartjønn og se om æ kan se hjort eller rådyr, eller begge dela for den saks skyld, her i høstflotte Gvarv.

Så dokker, ha en flott dag om dokker er kalve- eller jurbeinte, eller farga i ibeholtsvart. Beinas stilling er visstnok likegyldig, lærte æ engong - på livets skole.