Borte under
take, en eller annen plass der inne fra gangen høres enkelte korte bipp med jevne mellarom. En søvnig brann- eller røykalarm prøve
febrilsk å overbevise mæ at den treng ny forsyning av frisk
spenning for at den skal orke å overvåke aktiviten den er satt tel
å gjøre for mæ, dag og natt.
Og det er vel den einaste overvåkarn
her hos mæ som bryr sæ om å varsle mæ om nokka skjer i omgivelsan mine. De
øvrige fortelle kun andre kor æ går, ka æ sei, og ka æ gjør.
Æ var borte
på Kiwi her om kvelden og skulle handle inn nokka godt tel kveldskosen.
Under taket på den samme kiwi-butikken oppdaga æ en bråte med
kamrae. På tynne hemmelighetsfulle arma føllte de mine minste
bevegelsa mens æ kikka ned i diskan etter nokka lettvindt.
Æ blei plutselig kvalm då æ oppdaga de kyniske glassauan med de
iskalde monitoriske blikkan sine stirre ned på lille mæ.
Ennu har æ
tel gode å stjæle nokka i en butikk, så koffør skulle æ finne på
å gjøre det nu då, tenkte æ mens æ skynna mæ mot utgangen. Æ bukka pent av tel det siste
kamrae som hang ned ved utgangsdøra og lofte det med høge ord:
Aldri kjem æ meir tel dæ igjen før auan dine er borte.
Æ bynne no å bli skikkelig lei av all den overvåkinga som æ blir utsatt for - ubevisst eller ikkje. Merkelig at
det skal være så nødvendig og passe på så mukje. Er vi
kjeltringa heile gjengen nu, tenkte æ dæ å gjekk tomhendt, men lett forbanna fra den Kiwibutikken
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar