På denne sámi álbmotbeaivi (samefolkets dag) har æ tatt mæ en velfortjent avspassering. Vugga er ferdig for levering. Det er best å ha alt er i orden den dagen den nyfødte kjem.
Dagen min her på Gvarv starta med heising av flagget. Der sto æ i grålysninga, og i gråvere, og gjorde honnør tel den på militær vis, med strake fingertuppa på høyrehanda mi mot den morravaska panna mi. Så gjekk æ inn igjen, og barta i vedovnen.Nu var den kald og giddeslaus der den sto pent lent mot lecapipa, og venta på å bli fyrt opp.
Seinar på dagen blei det en tur tel tannlægen min i Bø. Etter en kort og fin statusrapport var timen min over hos henne på 20 minutta. Æ har aldri før sett nån pleiera med sånn blåfarge på øyan som hennes. De så ut som øyan tel en siberian huskye. Men ho glefsa ikkje - den blie hyggelige tannlegen med det lune smilet og med den behagelige stemmen.
Etter lunsjen min, som besto av havregraut kokt på vatn, blei det en mosjonstur på mæ. Turen gjekk fra Gvarv, rundt Gunnheim, og så mot eplelageret. Deretter over Tinghaugen, forbi Gvarv skole og heim igjen. En tur på omlag seks km som æ brukte rundt en time på.
Deilig å gå der aleina på de snydekte kommunale veian mens lette snyfille la sæ bedagelig på den gule Fjell skilags-hua mi. Der gjekk æ med sånn passe høgt turtall som passa dagen. Hjertepumpa banke trutt og feilfritt under de krumbøyde ribb-beina mine, godt gjømt under den svette skjorta mi.
For å mestre de daglige utfordringan så prøve æ holde må i sånn nogenlunde form, sjøl om det er samefolkets dag.
Det er mørkt ute no, og nyss var æ der og fira flagget, og pakka det bort. Nu er det klart for neste anledning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar