Digital bakkenett DVB-T, (Rikstv).

Av ing Idar Thomassen, Telecraft.

For mottak av digitale TV-signaler, kan man også benytte seg av bakkenettet, (DVB-T), som den også kalles, og som svært mange av oss har. Noen kaller dette bakkenettet for Rikstv-nettet. 

Mange benytter også satelittantenner DVB-S, som parabol.

DVB-T er den digitale plattformen for TV, som DAB+ er den digital for radio.

Har man Riks-tv uten abonnement innen landet vi bor i, og i deler av Sverige og Danmark, får vi inn NRK1, NRK2 og NRK3, pluss lokale radiokanaler. 

Er man lenger ut, langt fra moderlandet, får vi kun inn  besøkslandets egne frie kanaler.

Ulempen med bakkenettet i forhold til satelitt, er at man må søke opp nye frekvenser for hver gang man kommer til en nytt sted med  ny sender. 
Med parabolantenne har vi ikke denne problemstillingen.

I dette blogg-innlegget vil jeg i store trekk kun diskutere Riks-tv.

Innstilling av manuell parabolantenne har jeg i et annet blogginnlegg.


Mottakerantenna sin hovedoppgave. 

Vi kan sammenligne RF-senderen med ei lykt. Når vi lyser med den mot et hvit laken på passe avstand, kan vi se lystrålene mot det. Flytter vi lakenet lenger ut, ser vi at det hvite lakenet ikke er fullt så opplyst som på nært hold.

Primæroppgaven til ei mottakerantenne er å fange opp tv- og radiosignalene (RF-bølgene) fra senderne, som det hvite lakenet i eksemplet med lys.

Ei god antenne har evnen til å fange opp radiobølger, også de reflekterte "streifsignala" på stedet. (Stort laken fanger opp mer lys enn et lite.) 

Derfor er det svært viktig å investere i skikkelig antenne for best mulig mottak av signal om en skal oppholde seg ut i periferien.
Triax, Upo og Glomex er noen eksempler på gode mottaker-antenner. Vi må bare huske å kjøpe ei kvalitetsantenne. Styr unna billige løsninger.

Forsterker i mottakerantenna.

Fortsatt er det noen som blir matet til å tro at forsterkeren i antenna forsterker signalet fra senderen og inn til antenna. 
Det er ikke tilfelle. 
Til det er effekttilgangen for liten i en campingenhet.

Antenneforsterkning her menes antennens evne (styrke) til å fange opp flest mulig signal fra senderen.

Om må man ønsker å montere inn en ekstra forsterker, så skal denne plasseres helt ute ved antenna. 

Men før man kjøper antenneforsterker, bør man først investere i ei god antenne først. Sjelden presser man saft av gråstein, dvs si montere forsterker på ei svak anttenne.

Men da må man forsikre seg mot at den eksisterende antenna, ikke har innebygd forsterker fra før.

I slike tilfeller vil en ettermontert antenneforsterker, med stor sannsynlighet, forverre signalmottaket.

Forsterker montert tett ved tv`n har svært lite for seg. 

Litt teknikk.
Rundstråleantenne og gain.
De fleste  digitale rikstv- antenner er aktive, og mange er av rundstråle-teknologien. 


Aktiv vil si at antenna man må ha matespenning, typisk 5 volt, for å  få den i det hele tatt virke optimalt. 
Fjerner vi matespenninga, kan vi også risikere å miste bildet på tven. 

Matespenningen får antenna normalt via antennekabelen.

En rundstråle-antenne plassert nært sender er en ideell løsning.

De fleste av rundstråleantenner har innebygd forsterker, der forsterkninga til antenna er oppgitt i gain, vanligvis uttrykt i dB - desibel. 
Gainet bør helst være over 12 dB.

Gainet, antennas styrke, er i mange tilfeller kun ett uttrykk for hvor gode egenskaper den har til å fange opp tv-signal. 

På enkelte antenner er gainet justerbart med en vrider. Ved høyere gain, og svakt signal kreves det at antenna bør i størst mulig utstrekning rettes rett mot senderen.
Men da kan vi også oppleve, om det lar seg gjøre, å måtte vri rundstråleantenna direkte  mot sender med størst mulig nøyaktighet for signal. 
Har man en slik antenne fastskrudd på bobiltaket, hender det at man må flytte noe på bilen for å få inn signalet.

Elementsantenne.
I områder med svak dekning kan selv rundstråleantenna komme til kort. 
Da kan man velge en retningsstyrt element-antenne, som vi kjenner igjen fra tidligere tider. Denne holder mål.
Denne var ofte i bruk på campingvognene i sin tid.

Elementstypen er i noen tilfeller fysisk større enn ei rundstråle, og har mye større evne til å "sanke sammen" svake signaler. 
Jo flere elementer, jo høyere Gain, eller forsterkning. 
Denne antennetypen undertrykker forstyrrende signaler.

Elementstypen kan justeres for best mulig signal etter "kosteskaft-prinsippet". 
Man tar og løfter opp antenna, og vrir antennearmen rundt for best mulig signal. Når signalet er optimalt, festes så antenna.

Denne antennetypen er som oftest passiv; dvs den trenger ingen matespenning for å fungere. 
Men enkelte av dem kan ha strømforsyning fram til det første elementet, eller dipol som det heter. (Yagi)

Rundstråleantenne med sugekopp.
Alternativet for dem som ikke vil lage hull i taket, er å plassere ei mobil rundstråleantenne med sugekopp oppe på taket, med kabel inn gjennom et vindu, eller takluka. 
Her kan fantasien settes på prøve.

Faradays bur og bordantenne.
Mange bobiler og vogner er kledd med aluminium. Denne kledninga  hindre på en veldig effektiv (plagsom) måte radiobølgene å komme inn til bordantenna og tv`n. 

Derfor er denne løsningen generelt dårlig, også ute i felten.

I urbane strøk kan den, som sagt, være bra nok.

Støy.
I omgivelsene rundt oss er det mye elektromagnestisk støy fra mange kilda, også naturlige. Med innbygget forsterker vil også denne støyen  mer eller mindre forsterkes, noe som er helt uønsket i mottakerne våre.  

Generelt er det sånn at støy blir addert tel tv-signalet.
Nært senderen, med kraftig signal, betyr ikke den adderte støykomponenten noe større. Signalstyrke-komponenten der er for stor i forhold til støykomponenten.

Langt ute derimot, med svak signalstyrke, betyr summen av den addert støykomponenten uendelig mye. Der blir støykomponenten større enn signalstyrken.

Jeg håper at jeg med dette blogg-innlegget har klargjordt litt av problemstillingene mht til signalmottak.