Slank nedstøvat ibenholt.

Æ har spist frokosten min nu. Nydelig heimlaga brød med peanøttsmør fra Green Choice på. Gu så kjærnesunn æ føle mæ - med min store kulemage og dårlige kondis. 

Vedkomfyren smile rødglødanes tel mæ og vise sin glede over dagen mens den sluke rått de tørre grankubban æ har lagt inn i kjeften på den. Og der står den på de slanke ibenholtsvarte beinan sine, som ei vakker kvinne fra Zanzibar.      

Beina på vedovnen er langtfra kalvbeinte. De er heller lett jurbeinte, som vi sei det der oppe i nord. Men om kvinnfolkan på Zanzibar er kalvebeinte eller om de også har store jur veit æ ikkje nokka større om. 

Men vedovnen står nu der og lene så kjærlig mot den kvitmalte lecapipa som strekke sæ oppover langs veggen.
Temperaturen ute her er 6,9 grader på plussia. Barometeret vise regntunge skya i displaye der den står borte på hjørnebordet, halvgjømt bak en morratrøtt grønnplante.

Jau, æ er nede på Gvarv igjen etter non deilige daga oppe i enestående flotte Husjord. Tia der oppe går alltid så altfor fort. Om det hadde latt sæ gjøre og måle farta på dagan der oppe så hadde nok Vårherre, som styre tia,  fått fleire prikka på draiverlisensen sin om han hadde den.

Her borte på Gvarv har bjørkelauet forlatt busken sine. Ikkje alt ennu, men de fleste av dem. Andre buske er ennu pynta med sine blad, men de er ikkje så frodig og fin som de var engong på sommarn. Nu bynne også dem å se glissen ut, sannsynligvis på grunn av dårlig kondis. Men æ kan ikkje se om bladan har nokka større med kulemage.

Nu veit æ ikkje med sekkerhet ka æ skal bynne med nu når dagen sklir lenger fram. Kanskje rusla æ rundt den halvferdige garasjen min og prøve å finne ut ka det neste trekke bør bli for ferdigstillelsen av den, kanskje på nyåret engong.

Husk, her i Telemark har vi svært lange perspektiva på saker og ting, og alt vi foretar oss. Det være sæ byggesaker eller  bolyst for folk flest. 

Vi ror ikkje ut den dagen båten blir klargjordt. Men vi  ror. Vi er djevelsk flenk tel den kunsten.

Nei, her borte lar vi tingan ligge i skuff og late som vi har mukje å gjøre. Og om non tør mase og spørre korsen ståa er med byggeprosjektan vårres, blir papiran tatt opp, og så lagt demonstrativt ned igjen. Plassert nederst i de store dokumenthaugan med ubehandla  saker som ligg ytterst på borde -  og ned i den kommunale dvalen for modning, som en ytterst flott ost.

Nei, her er det ikkje snakk og effektivitet, men grundig saksbehandling som de sei det.  Her er det snakk om å få jobban tel å vare - lenge.

Men uansett hastigheta her i Sauherad, så skal æ ut no. Ut i det fri. Hadde æ bærre hatt en hund som æ kunne gått ut på tur med så hadde det vært heilt toppers. Men æ har ingen. Men dæven kor æ savna en sånn. Og spesielt han Tom, hunden min som døde for ett og ett halvt år sia. Han er begrovven i hagen min, men sjela hannes er i himmelen. 

 Men æ går nu allikevel en tur opp mot Svartjønn og se om æ kan se hjort eller rådyr, eller begge dela for den saks skyld, her i høstflotte Gvarv.

Så dokker, ha en flott dag om dokker er kalve- eller jurbeinte, eller farga i ibeholtsvart. Beinas stilling er visstnok likegyldig, lærte æ engong - på livets skole.

Rigide mæ.

Morn verden. Minus 4 grader og avventanes ver her i Husjord på ottaen på denne flotte mandagen. Fjelltoppan over Myrnes er både gul, blå og grå, som ansikte tel en som har vært på fest i helga, og fått sæ en dugelig omgang med juling.

Enkelte skya kan æ dog se, men det er ikkje så mange av dem.

Jau, det er mandag idag og æ er fitt for fait. Og æ kan se telbake på ei flott og begivenhetsrik helg - på alle punkt. Mange av mine har vært her og sett tel mæ her i »hytta» mi. Æ har også vært på en del tura i skog og mark og nytt den flotte naturen her i vakre nord. Æ har også vært ute hos mine venna, og nær slekt, og spist mukje god og heimlaga mat, fra grunnen av.

På tven høre æ nu at den nye arbeidsministeren ønske meir fleksibilitet i arbeidslive rundt i vårres flotte land.

FYYYY. Æ lika ikkje fleksibilitet. Og æ like slett ikkje at non som helst vil tukla med arbeidsmiljøloven som vi har måtta fått tredd over haue på oss etter press fra LO.

Som sosilalist så tenke æ på felleskapets verdia. Då meine vi sjølsagt medlemmans. Om vi nordmenn ellers lir og ikkje får den hjelpa vi har lovfesta krav på pga rigide regla i samfunne idag, så får ikkje det hjelpe. LO og lovan vårres står over alt anna. Også om de gamle på hjemman rundt omkring ikkje får bytta bleia når de er overfyllt av pess og skjit. Nei, drit i bleian. Tariffavtale er tariffavtale. Lovan og reglan er som kjent tel for oss arbeidstakera. Dæts it.

Og så høre æ også på radioen at to somaliske tenåringsjente fra Akershus har reist tel Syria for og sloss på musliman sin side. Tja, la dem bære reise dit og sloss. De trur på sin tru. Og æ på mett. Dæts it igjen. Ikkje bruk penga og ressursa på å få dem telbake. Bruk heller pengan på å fakke langeran her på heimebanen.

Og så er æ så bekymra for pole. I følge nyhetan på morran så har salge der har flata ut, som en drukkenbolt på sofaen for soving av rusen ut av kroppen sin. Folk har nok redusert drekkinga si trur æ. Æ tru ikkje på økt tæksfri og svenskehandel som enkelte hevda.

Nei, etter regjeringsskifte så har vi nordmenn blitt meir kristna, og fått nye verdia inn i heiman vårres. Ikkje somalieran sine. Som har reist tel Syria, nei. Men vårres.

Kor æ er glad for at Krf er en del av grunnlage for mindretallsregjeringa. Så er vi kvitt AP og de ukristelige verdian de sto for mens de regjerte og avkristna lande og folke her.

Så dokker der ute – ha en flott mandag.

Og husk: Vær rigid.

Dagen derpå

Vedovnen borte  i kroken jobbe med glede med å spre varme og atmosfære rundt i alle kroka og krika i heimen min her på Gvarv. Æ våkna idag tel en absolutt tåkefri dag, bokstavelig talt. Sola skinn også åpenbart fra en skyfri himmel her kor æ bor i Telemark.

Så ekstra godt det var for mæ  å stå opp idag, sjøl med min vonde  og lite samarbeisvillige nakke. Det var liksom en ny optimisme hadde snekke sæ inn under skinne mett, og sett sæ fast der, ett elle annet sted der inne i mett indre.  Plutselig så ser æ meir lyst på tilværelsen min igjen.

Mon tro koffør æ har fått den nye given og gleden inn i mett legeme?

Jau, dæven, æ trur æ veit det - det kjem meir med kristendom inn i skolan nu. Æ trur på sikt at det settes en aldri så liten stoppar for "snikislamiseringa" over det heile nu. Nu kan vi snart  høre Fader vår fra munnan tel barnebarnan mine, nokka som æ sekkert kjem tel å sette kjempepris på.

Voi kor æ plutselig ser lyst på live og fremtia med bevaringa og revitaliseringa av kristendommen i lande vårres også. Sjøl graderstokken er enig med mæ, og dele følelsan og begeistringa mi. Den vil liksom ikkje over på den rødgrønne sia ennu. Kvikksølle har sett sæ fast på sine 1,5 blå nu klokka 8 på morran.

Lørdag med blant anna Eplefesten

Det har vært kuldegrader på utsia huse mett her på Gvarv i løpet av natta. Heile 2,1 støkka hadde han kulde samla av grader på den blåe sia av skillelinja. Men nu er sola oppe, forlengst, og kvikksølle har krøppe sæ sånn høvelig over på den rødgrønne sia, som velgermassan foran Stortingsvalge. 

 

Ingen skya på Gvarvhimmelen er å se, oppe der kor Vårherre bor. Jau om æ studere litt nærmar og nøye så kan æ se en og anna skydott her og der som har forvilla sæ ut på himmelen, som en kaninunge inn i gaupe-innhegninga på Kalhovd. 

Ute er det stilla også. Ikkje en vindpust engong å spore. Sjurbert sett borte på den lørvate take tel det som engong var et partytelt æ har borte i hjørne på tomta mi. Der sett han og snur sæ bort fra sola og menneskeheta her på Gvarv. Mon tro ka den tenke på der mens han stekk nebbspissen bort og gjømme den langt inn i det mjuke dune som kler den spinkle kroppen tel sjurungen. 

 

I dag har han bære en sko på sæ så vidt æ ser. Han er no ikkje så nøye med skovalge, han Sjurbert, om han har en eller to sko på sæ, eller om de er parvis riktig. Nei, han gjer fan i det formelle og tar på sæ det som passa for ham der og då. 

 

Løve på storbjørka har bynnt å gulne og en og anna trøtting av daudt lau dett ned mot bakken med langsomme, men bestemte bevegelsa, samtidig som de liksom takke av for sæ med vemodighet. 

Rognebærbuska borte på tomta tel kunstnarn vårres, ikkje han Sjurbert, men han berømte Bjørgum, står frodig og full av de mørkerøde bæran som fuglan er, med jevne mellomrom, og forsyne sæ av .

Det er som kjent  den berømte Eplefesten her på Gvarv idag. Like bort i gata er det liv og røre med lett musikk og melankolsk sang som blanda sæ med støyen fra mylder av folk som prata og diskutere de siste av  begivenhetan ute i verden - og korsen eplehausten har vært her på Gvarv i år. Men kjenne æ bøndern rett så er de aldri fornøyd uansett kor stor og god avlingan demmes har vært også i år.

Æ får også trø ut i gata og se tel mine der. En av arveprinsan mine kjøre gråtass-traktor i kortesjen av svært mange av samme sorten, både registrerte og papirlause som, fremmedarbeideran i Spanias landbruksøkonomi.

Fredags-skodda

Så sklei den smale olabukse-kledte baken min ned i den gamle gjungestolen min her på Gvarv. Det er fredag her i tåkehavet, og hanen tel naboen er oppe allerede og vise sin glede med sin kykkelikyy for den nye dagen som æ såvidt ser konturan av. Temperaturen er nede i 5 grader på pluss-sia, og det einaste lyspunkte på Gvarv nu er at barometere vise ei diger sol.

Konturan ja. Ute er det tåke. Tjukk tåke, eller skodda som vi sei om verfenomenet der æ kjem fra, er det på utsida. I morres va æ ute og henta inn tørr ved for fyring i ovnen min. Det var sånn at skodda på utsia min vakre bolig her på Gvarv minna mæ om snystormen en vinterdag opp i nord. Nesten som at æ måtte grave mæ vei gjønna tåkesekken på vei tel vedstabelen som ligg så verbeskyttane tel under det enkle take av matt transpararent plast. 

 

Som sagt så sett æ her og kikka ut av de store stuevinduan mine på sørsia. Gardinan heng så fint på kvær sia av de nyvaska glassan. De er pønta med broderte sløyfe rundt på medten, som nydelige sommerkjola på veldreidde kvinnekroppa, med belta om sæ. Det er nu sånn at æ er over de seksti, så derfor har æ nu slutta og se på andre kvinnekroppa og sånt tøv. Æ hold mæ fast tel gardinan bokstavlig  - det sikre i min alder. Nu er det bærre prostataen min som er i fokus, og det er meir enn nok for mæ skal dokker tru. 

Det er ikkje så mukje anna å se på utsia av de samme glassan mine enn den gråe veggen. Vedovnen min skjabba og prata på sin måte og er virkelig opplagt nu då den har fått tørr telemarksgran å tygge på. Morrakaffen er kokt, og både lukte og smake heilt fortreffelig nu  på ottaen. 

Så godt det var i morres med fersk heimebakt brød tel frokosten. Fine, fine lyden var det då brødkniven dansa tango gjønna den harde skorpa på utsia av grovbrødet, skorpa som æ lika så godt å tygge på. Småe smula falt ned i oppsamlarn under skjærfjølaog blei motvillig ligganes under trerista der for fuglemagan ute. 

I radioen borte i kroken varsles det om snarlig  renteauke og økte prisa på matvaran i butikken som følge av det kostbare landbruksoppgjøre tidligsare i år. Men det bryr æ mæ ikkje så mukje om for goudaen fra Synnøve smake like fortrefflig på skiva om det varsles aller så mukje elendighet der ute.

Fredag blir det uansett her..

Sametingets løpestreng

Kor æ e same; løen og likeglad

æ kainn ikkje å lese, men sameskilt må æ ha

Flagge har vi feira, med gomba og overmann

Nu er vi svanger, med vårres nye fedreland

Æ har ingen reiner, men sporan e å finne

Dæm bevara æ, som somaliske jomfruhinne

Saman e ett lydig folkeferd der vi er som saua

Lytta og lyr tribunalets tause røst, sjøl om vi har daua

Skal vi lage nokke skaparverk sjøl om vi er blank

Da må vi gå bort tel Onkel, samefolkets bank

Verke må så velsignes av samisk u-hjelps peng

Derfor står vi her i skogen, som pudla i Sametingets løpestreng

Æ sett nu her å spekulere på det neste sprell

Kanskje lage litt meir rabalder, og pynte det som fell

Vingeslag

tankan

flyg med

høstlette vingeslag

dit minnan mine bor

vindpusten der

med de gjømte ord

speila sæ i lyseblått sinn

rytmen i det indre

boblan i et champagneglass

sprudlanes, og der