Surmelk og sommervarme

Æ sett ute på plen' min igjen i kjempebra temperatur. Regnet er borte, og det er delvis overskya og varmt. 
Godt å sette her og nyte den enkle middagen min. Det er resta fra kveitaen æ hadde her om dagen. Og like god var fesken nu som då. 
Æ like fast fesk. Det vil sei fesk som er fast i fesken. Forstå den som kan.
Så er det sagt. 
Tel dessert hadde æ ett glass med kald kultur fra Tine. Før i tida, då æ bodde på Planterhaug, og på varme sommardaga der brukte vi mukje kulturmelk. Då fekk vi rett som det var 10 liter med god tjukk kulturmelk fra Harstad meieri, lenge før Tine kom og drakk opp alt. Navnet også.
Då var det godt å leske sin tørre slåttestrupe med brynnkjølt kulturmelk. I de hine harde dagan var ikkje kjøleskapet oppfunnet ennu. Ikkje i vårres verden der oppe i allefall. 
Men melka smakte fortreffelig, tjukk og kildekald som den var. Den samme bryn brukte vi også som kjølar for kumelka før den blei sendt tel meieriet med han Ole og Sigurd. 
I den tid fekk vi gjevnlig ett blad fra meieriet. Æ huske ikkje ka det heitte. Men i det var det rangert ei liste over dem med best melk. 
Vi på Nordheim, som gården vårres heitte då,  hadde beste kvaliteten på melka i fire år på rad huske æ godt. Ikkje rart at småbrukar'n på Repphaugen var stolt. Repphaugen var og er fortsatt navnet på folkemunnet på heimplassen æ er født og oppvoksen på.
Det er ekstra godt å sette ute her på Gvarv nu, med gloheit kokekaffe i koppen æ fekk av ett av mine barnebarn. 
"Bestefar kan alt", står det prega på koppen. Kanskje det. Men utlært blir man nok aldri. Ikkje æ i hvertfall.
I dag avslutta æ monologen æ har holdt på med ei stund nu. Forventningsfull var æ då æ holdt på med den. Æ hadde håpa på ei god historie; en kjærlighetsroman på mange mange sider. Men æ sætta punktum nu. Blekke tørka ut. Nok er nok. 
Min spreke nabo på den andre sida av plankegjerdet, ho på over åtti år, kjøre gresskleppar'n sin som en ungdom. 
Tøff dame ho Liv. Er det ikkje gresskleppar'n ho kjøre, så er det motorsykkel'n. Vi "ungdomma", med hanen Kykke som en av oss beundrera, står her på kvær vårres fot i rein forlegenhet og beundre dama.

Sau er saua

Æ sett nu ute i den flotte morrasola her på Gvarv. Antrekket mett er heller tynt, som i Adams, om æ kan sei det sånn, Hadde ho Eva vært her, hadde det blitt leven, skla dukker tru. Men ingen fare. Adam er delvis ufør. Kanskje lam også, har æ fått indirekte signala om.
På skyggesia på nordsia av bungalowen min er det 12 grader nu klokka 0830. Her sett æ og kan bokstavelig se at de varme og livgivanes solstrålan omringe mæ fra alle kanta, som vanlig bygdesladder oppe i nord.
Fuglan søng med sine nedd på kjente og kjære strofa. Nån av dem haste også over den grønne og spiranes plenen min på utkikk etter mat. Småe makk, som dukke opp over jordmonnet for å sleike sol, blir effektiv plukka, opp og lagt inn i de sultne nebban tel vennan mine.
Den heimsnekra fuglematar'n min ser ensom og forlatt ut der den stør sæ mot det kvitmalte gjerdet mot naboeiendommen.
Ikkje så rart kanskje.
For når å kikke rundt mæ så ser æ at den varme morralufta her på Gvarv er rikelig dopa med insekta i ulike størrelsa. Sånn er naturen satt sammen, med næringskjeder frå bånn tel topps.
På radioen høre æ at hotellstreiken går mot den fjerde uka nu. Konfirmasjona blir berørt, og må omrokkeres. På den samme radien hørte æ også på svar på spørsmål om koffør de streika. Svaran var nu sånn ymse.
Dvs enkelte av de streikanes vesste ikkje ka de streika for.
Det er vel ikkje rart det heller. I den forrige regjeringsperioden med de rødgrønne ved roret, var ordet streik omtrent som å bannes i kapellet oppe Kvitfors.
Men nu er det andre ved roret, og då er streikeiveren fra Youngtorvet heilt på topp.
Nu får æ inderlig håpe at snekkar'n min ikkje bynne å surre med nokka form for sympati-aksjona her på byggeplassen min.
Æ veit også at han er sosialist etter den gamle skolen. Derfor meine æ at han er i stand tel å tenke sjøl. Derfor er æ trøgg - sånn passelig i hverfall.
Æ, derimot, spring når Støre og Kristansen sei spring. Så lojal er æ mot dem og systemet de står for, som sauan vårres opp i nord i si tid.
De tusla nu etter ledarsauen i kjukt og tynt. Saua er saua.

Våt bankmann, og møll

Egentlig er også denne dagen stor for mæ. Æ skal nyte den i lange drag, somdå når barnebarnet mett sug på karamellen sin. Det er den siste dagen med regn her på Gvarv. 
Det har æ fra sekkert hold, næmlig fra meterologen min, han som bor ett eller anna sted borte i Oslo by.
Normalt sett æ i godstolen min når æ først skriv nokka. Men ikkje idag. Nei, idag sett æ ute i regnvere på den heimsnekra fjøskrakken min, tett inntel det svartelakkerte nedløpsræret som kjem ned fra takrenna over mæ.
Her sett æ og nyt lyden av Nord-Norge - regnvatnet som gurgla nedover røret, som den første duggfriske morrapilsen nedover halsen på en uteligger borte på Grynerløkka.
Den skjetne svartvatterte varmedressen, som æ har hatt på mæ kvær dag sia en av de første dagen i oktober i fjord, har æ nu tatt av mæ og tømt. Eller i ferdmed å gjøre det.
Det vil sei at æ har renska lomman i den for spiker, skrua og andre verdisaker, som banksjefen i en lokalbank for nokka år sida då å bygde huset vårres.
Byggekontoen min æ hadde i den banken var tom, som støvsugd rein, då æ skulle ta ut restpengan etter avslutta byggeaktivitet, og avslutte den. 
Sjøl møllen i alle brettan inne i kontoen hadde rømt eller var fjærna. Men ikkje av mæ.
Her ute skal æ sette lenge i det siste regnet for denne gong, og bli våt uten nokka form for regntøy i det heile tatt. Skikkelig våt - som en fruentimmer som blir behandla av en fingernem trubadur på det kvinnelige klaviatur.
Dokker får også nyte dagen - dokker også.

Hauk og spurv

På denne mandagen er æ nu inne tel litt sein, men deilig lunsj, nydelig ørret æ feska i går.  
Nu må æ passe på å skrive lunsj rett, eller så blir det lunch på mæ, iflg han Ove.. 
Eller skal æ kalle det lunsjen min middag?  Ja, kjær mat har mange navn, seies det, eller nokka sånt

Det er jo så fint å sysle ute nu. Så derfor skal stunda ved matbordet bli kort.

Snekkarn min er i toppers form også idag. Nu har har han planlagt og planlagt over lang tid. 
Kanskje litt for lenge, sei han nu sjøl med en lav stemme.
Men æ er nu fan så lei all den planlegginga hannes. Æ tar alltid alt på sparken. Og sparke også, om æ må.
Sparka blir æ også. Mange gonga. Men det drit æ i. Sagt er gjordt, og ferdig med det.
 
På radioen høre min høre æ tel min store forbauselse at bankan eid av den norske stat, med ledera der med nære relasjona heilt tel topps i det største politiske partiet vårres. Der har de hatt det med å gjømme bort penga for beskatning tel sjølvaste fellesskapet. Også pengan tel de rikaste her i landet.
 
Om de samme bankan har vært med på å gjømme bort pengan tel sjølvaste Gro for beskatning tel felleskapets beste, veit å ikkje så mukje om.
 
Per nu betale ho siganes ikkje så mukje som ei krona i skatt inn tel det samme felleskapet, ordet vi sosialista like så godt å bruke.

Litt rart er det med styreledera og toppan i statseide foretak. De veit absolutt ingenting om ka foretakan demmes driv på med. Og de huske heller ingenting den dagen de går av, og ut. 
Eller må gå ut. 
Ut av styreromman og posisjonan sine.
 
Men ledera skal de liksom være - med null mella øran sine. I hverfall null i hukommelse

Nei fanden heller.
Vi vanlige idiota blir lurt, kvær einaste dag. Og det av dem vi vise tillit tel. Og av løgnan demmes.
 
Om vi lyg litt - kvitt - eller skrøne, som nån av oss gjør engong ibant, er vi løgnera. 

Men om de store guttan i samfunnet lyg for oss, kalla de løgnan sine for politikk, på høgt nivå - løgnan demmes.

Spurvan mine, som æ har fora på brettet mett i heile vinter, har nu bynnt å leite etter hus og heim for den kommanes generasjonen spurva. 

Her om dagen var de på visning under steinan på taket mett her på Gvarv. 
Om boligen demmes blir finansiert av bortgjømte penga i skatteparadisan, har æ liten tru på.

Men de leve nu sine egne liv på sine ærlige og arbeidsomme måte - i paradisan sine - spurvan mine.

Påsken er over

Påska er definitivt over for mæ for denne gong. Våren, med all sin prakt, har bynnt å banke på døra mi her på Gvarv. Og det med stadig større kraft. Og æ er meir en klar tel æ ta den imot, med sin ubeskrivelige skjønnhet.
 
I vårlig yrhet er æ også klar tel å ta alt det flotte og fine tel mett hjerte, som skjønnheta æ har der. I hvertfall det og dem æ er så innmari glad i.
Idag har æ vært hos min fysiske vælgjørar i Notodden.
Den kvinnelige fysioterapeuten æ har der, er for mæ en himmel på jord.
På rullestolen sin kjem ho alltid å ønske mæ velkommen tel sin benk av sværttrukket skinn. Koffør det er svart, har æ aldri fått svar på..
Ett er den gode profesjonellle behandlinga ho utføre. Det andre er medmenneskeligheta hennes, og den ubeskrivelige auraen ho alltid utstråle når ho på sin måte jage bort nakkesmærtan mine, som det berømte dugget for vårsola.
Påska er over - ja.
Flott var det å ha seks av mine ni barnebarn her hos mæ i dela av høgtida. Koselig var det også å være ute på plenen min her i den fine vårlufta og leke sammens med dem. Og ækstra koselig var det å spise frokosten ho Natalie laga tel for mæ på de fine morranan vi fekk være sammen.
Så altfor synd at alt det fine og flottaste øyeblikkan her i livet alltid vare kun ett lite øyeblikk. Sånn føle i allfall æ det nu.nu når æ sett her i godstolen min i ensomheta mi. Herfra ser trekassen borte i hjørnet, med de uvirksomme barnelekan lekan i. Samt den livlause fotballen ute "på den vårgråe plenen min.
"Å æ minnes, å æ minnes så vel", sønges det det så fint på lokalradioen min nu her i bakgrunnen.
"Og eg minnes, og eg minnes så vel dette hjem", sønges det videre.
Jau vesst gjør æ det. Tel de grader. De finaste minnan mine her i livet har æ gjømt bort for alltid - også fra denna gongen.
I morra kjem snekkar`n min hit, har æ hørt. Idag tok han ut en planleggingsdag.
Om den er lovpålagt og tariffæsta eller ikkje, veit æ lite om. Æ har i allefall ikkje laga nokka fæsta for han.
Men han bynne nok i morra. Han, i motsætnint tel mæ, er mann for sine ord.

Manuell justering av parabolantenne.

     

Av rådgivende ing Idar Thomassen, Telecraft.

En manuell parabolantenne er relativ billig i innkjøp, opp mot ca 5000 kroner, og er lett å montere sjøl. Globesat har også en type med innebygget rikstv-antenne. 

Manuelle parabol-antenner er ett kjempegodt alternativ, og sparer deg for mange tusenlapper i forhold til en automatisk.

Montasje.
Her har jeg laget en "kokebok-oppskrift" på innstilling av den mauelle typen, Globesat.

De automatiske vil, som oftest, finne programmert satelitt selv.

Denne manualen kan også brukes ved enhver parabolantenne, også automatiske, som har mistet satelitten sin. Her må da styringen/søket gjøres manuelt.

*Bilen bør helst stå i vater, også viktig for kjøleskapet og kjøleeffekten i 

det. 

*Ikke tenk så mye på vanskelige og kompliserte ord, så som frekvens, 

hertz, elevasjon, azimuth og LNB. Ikke tenk så mye på 1 grad vest 

(Thor) eller 5 grader øst (Sirius) heller.

* Still parabolen mot sør. 

Har du kompass er det en fordel. Se også om du ser andre bobila med "utslått" parabol, eller hus i nærheten med tallerken på sørveggen. 
Solposisjonen på himmelen, og klokka på dagen er veldig bra indikator på bestemmelse av sør-retninga. 

Klokka ett på dagen er sola som kjent rett i sør ved sommertid. 

Se at det ikkje er trær eller andre høye gjenstander i siktelinja til  

satelitten. 
En tommelfinger-regel sier at gjenstander er i vegen om de 

er over 4 meter høy innafor en avstand på 10 meter fra antenna. 

* Still inn helninga på parabolen (elevasjonen),

Det fleste antenner har ei innebygd høydeskala på parabolstativet inne i bilen.

Det finnes elevasjonskart på nettet som viser nøyaktig helning der vi er til en 

hver tid. (Kan også lastes ned).

 

Ca-grader fra sør til nord:

Bryne - 23 °

Kristiansand - 23 °

Tønsberg - 22°

Haugesund - 22,5 °

Stavanger - 22,5 °

Oslo - 21°

Bergen - 21,5 °

Drammen - 21,5 °

Florø / Førde - 20°

Geilo - 20°

Hamar - 20°

Kristiansund - 19°

Molde - 19°

Lillehammer - 19,5°

Ålesund - 19,5°

Trondheim - 18°

Namsos - 17°

Steinkjær - 17,5°

Mo I Rana - 14,5°

Bodø - 13,5°

Svolvær - 12,5°

Harstad - 11°

Tromsø - 10°

Alta - 9°

Kirkenes - 9°

Som en pekepinne har Oslo en helning (elevasjon) på 21,3 grader, 

og kompassretninga (azimuth) er 193,3 for Thor-satelitten med 

Canal Digital.

Helningsgraden er høyere jo lengre ned i Europa vi kjem. 

I Spania kan parabolantenna på bobilen bli for liten for skikkelig 

signalmottak. 

Når du har grovinnstilt parabolen skrur du antennekabelen inn i 

tuneren med F-konnektoren. 

Om du har mistet signal ved en senere anledning; sjekk ut om senterlederen i antennekabelen er intakt i f-konnektoren, og ikke bøyd eller knekt.

Er den en kombiantenne med to kabler fra antenna, er det den gråe kabelen med F-konnektor som er til parabolen.

Sett HDMI-kabelen, (eventuellt scart) 

fra tuneren til tilsvarendes ledig inngang på TV-en. Pass på at kontaktene slutter godt til.
Sett TV-en på 

riktig kildeinngang (source), her satelitt. De fleste TV-mottakere finner tuneren automatisk. 

Nu kan du sveipe parabolen veldig sakte sidelengs i satt vinkel ut i fra elevasjonskartet for aktuell sted; i småe sindige steg inntil vi finner riktig signal. 

En satelitt-finner er også grei å bruke, men ingen nødvendighet.

Om du får maksimal styrke og null kvalitet på signalet på tv`en 

(eller en rød strek), tyder det på at du er på feil satelitt ifht  

programkortet ditt.  

Signalkvalitet indikerer hvor sterk signalet er fra satelitten
Signalstyrken viser kvaliteten på signaler fra mottakerhodet (LNB) og inn til tuneren.

Drei så forsiktig i sideretning helt til du får  

maksimal signalstyrke og signalkvalitet på skalaen på tven.

Det er ingen forskjell i kvaliteten på signalet fra en manuell parabol 

vs en automatisk. Her er det kun størrelsen det kommer an på.

NB ring ALDRI til Canal digital eller Viasat om dere er har 

problemer parabolsignaler i utlandet. Da kan abonnementet bli  

stengt umiddelbart. 
Norske programtilbydera har ikkje konsesjon for å sende sine program til utlandet. 
Men vi som abonnent, seer,  kan se lovlig så mye man vil, uansett hvor vi er i verden.

Dette er ingen oppfordring til bruk av parabolanlegget i utlandet, 

men kun hjelp til innstilling av parabolentenna på bobilen eller i 

campingvogna. 
Uten ansvar for eventuelle feil. 
Ved problemer; ring meg gjerne på mob: 992 71 555

Ha en flott stund foran tven.

Melketann og gråtass

Morn, morn fra solrike og humørfyllte Gvarv. Det er tel og med kaldt her i dag. Veldig kaldt. Då æ våkna, og sto opp på ottaen idag var det heile 15 kuldegrader her.
Nydelig flott vil æ sei at det er her. Sånn som æ lika å ha det.
I filttøflan mine måtte æ også ut og rense den heimlaga matestasjonen for småfuglan mine. 
Også den må være rein nok for spurvan mine når de skal spise frokosten sin der.
Når reingjøringa var over, etterfyllte æ den heilt opp. Nu har mine små igjen mat for nån daga framover.
Æ blir borte fra Gvarv nu for ei stakket stund - eller litt lenger enn det. Om æ blir savna mens æ borte, veit æ lite om. Men æ håpe at nån gjør det. Då ser æ bort fra familien min. De kjem heilt sekkert tel å savne mæ.
I mett fravær må nok spurvan ha etterfylling av meir livgivanes frø og talg når det er så kaldt som det er nu her.
Æ får snakke med ho staute, store Solveig. Ho som bor rett på andre sia av foringsautomaten. Så ordne det sæ nok, for ho har gjordt det før.

I helga hadde æ også mange andre små på besøk. En av dem møsste ei tann mens han bada i badekaret. 
Etter badet hannes måtte han bestefar demonterer badekaret, og så undersøke ned i sluken om den tapte tanna kunne ligge der. 
Men den gang ei. Den lille melketanna var nok fortapt for alltid.

På dagen i går måtte han gamle gråtass fyres opp. Når den var blitt startvarm, som ei telårskommen fruentimmer.  Så blei det nån runda her på området på de tynne og spinkle hjulan sine, med lyden av en godmodig bensinmotor som brumma av villighet under det gråe traktorpanseret.