Min Europareise. Del 1

7. September 2018

Så blei det freddan på de fleste av oss med bankende hjerte. For mæ blir det en ekstra dreis på denne overskyate freddan her på reiseklare Gvarv. 

Starttidspunkt og status

Bobilen vårres, KABE, er pakka ferdig. 
Vanntanken er fyllt opp til randen av frisk kildevann fra Akkerhaugen.

 Syklan bak på stativet, under det nyinnkjøpte Biltema-trekket, er surra godt og forsvarlig fast.

Straks dreier æ det svarte rattet på bobilen vårres 180 grader. Det vil sei mot syd, rett slett. 

Klokka tre i dag så sparker ferga ifra, og forlater Langesund, forhåpentlig med oss ombord. 

En sambygding av mæ fra nord, med sin livsledsager,  og æ, med  min sin, er då på første etappe på vårres Europatur. 

Den vil vare i ca ti interesante dager

Syklan under Biltema-presenninga

Dokker lesera får unnskylde norsken og grammatikken min. Ferdighetan mine innen skrivekunsten min har æ fra den tre ukers lange konfirmasjonsskolen min,  samt fra rekruttskolen fra -72.  Det er alt æ har av utdannelse å slå i asfalten med. 

Så då blir det som det blir med skrivinga mi. Nok om det.

Når Fjordline-ferga  klappe tel kaia i Hirtshals, sånn ved sjutida på kveldinga, har vi en fire-timers ferd, gjønna dronningelandet Danmark, foran oss, på flotte bomfrie motorveier. 

I Flensburg i Tyskland parkerer vi så for natta, sikkert ved siden av veldig mange andre likesinnede. 

På vei ned R36

Vi står då på den store bobilparkeringa ved  Scandinavian City, Citti Park, Tysklands svar på svenske Norby ved Svinesund. 

Langesund fergeterimal

I morra, når vi våkner opp, og æ har fått brødskiva med goudaosten min i mæ,  dreier vi rattet på bobilen mot tulipanens land, Nederland.

Dettan blir gøy, skal vi se 😉

Sulfatering, og mulig revitalisering,

I snart ett halvt år har jeg har hatt gleden av å prøve ut Canadus 1224.
Ikke bare en, men flere, som jeg fikk fra Kleven, representanten for Canadus. Han kontaktet meg, og ba meg teste ut produktet sitt.

Canadus montert.

Telecraft, bedriften min, fikk også tilbud om å bli forhandler for produktet, med god fortjenestemargin. Men jeg takket høflig nei til tilbudet, for jeg var ikke overbevist om dette produktet holdt vatn, om jeg skal bruke båt som metafor.  Nå ville jeg gjerne teste ut om denne hadde noen positiv effekt på ett batteri jeg har. Det har sett sine beste dager.

En fullverdig vitenskapelig test fra min side ble det ikke. På langt nær. En slik test ville blitt for omfattende, noe jeg ikke har tilstrekkelig med ressurser til.

Nå etter ca halvt års prøvetid, der  Canadus`en har vært montert nøyaktig etter Klevens anvisninger, kan jeg ikke se at dette batteriet har blitt noe som helst revitalisert.

Det dør fortsatt ut nå kapasitetsmessige, som ett talgelys i lett solgangsbris.

Kanskje Canadus har vært for kort tid på batteriet. Hva vet jeg egentlig om det.

I denne tiden  har også montert slike på andre batterier. Heller ikke på dem kan jeg merke noen positive  endringer, bortsett fra at ett, som var blitt helt flatt for første gang. Dette skjedde mens bilen sto i garasjen, mens vi var ute på en tre ukers reise.

I ettertid erfarer jeg at flere har vært utsatt for det samme, nemlig at batterier har blitt flatt med Canadus påmontert.

Hva som eventuelt er årsak til dette, vil jeg ikke spekulere i. Men duppeditten som lå mellom batteripolene er i hvert fall fjernet nå.

Så litt om blysyrebatterier, lading og sulfatering.

Vi vet at i et blysyrebatteri starter en gryende sulfatering når batterispenning nærmer seg ned mot 12,4 volt, og lavere. Denne spenningen blir ofte omtalt som sulfateringsspenning.

Denne kjemiske prosessen med sulfatering opphører ikke om man monterer aldri så mange duppeditter parallelt i batteristrømkretsen. For at den skal kunne skje, må det sannsynligvis kraftigere lut til.

Prosessen opphører derimot om man passer på å lade batteriet umiddelbart opp igjen, slik det skal, med tilhørende topplading.

Carwice lader gjør jobben.

Sulfatering i blysyrebatterier forekommer aldri i et batteri som får riktig ladespenning i riktig tid med korrekt  omgivelsestemperatur (25 varmegrader) , og brukt slik det skal brukes, om vi da ser bort fra naturens gang.

Har et batteri først dannet fått varig krystallisering  av blysulfat på blyplatene, skal det uhyre mye til for å fjerne denne.

Når et batteri får riktig lading og vedlikehold i riktige omgivelser, er det aldri behov for noe duppeditter i den tro å forlenge batterilevetiden.

Det er her jeg mener mange blir forledet til å tro noe annet.

Man kan gjerne vise  til mange bilfabrikanter og deres valg mht duppeditter. Men hva forteller egentlig det om den naturlige prosessen som foregår inne i det samme blysyrebatteriet.

Så la batteriene vi har, det være seg lithium som blysyre, få foreskrevet lading og vedlikehold, da helst uten duppeditter. Da har vi glede av batteriene i mange år.

Liten innføring om bilbatterier.

I dette blogginnlegget mitt vil jeg gi leserne et lite innblikk i de mest vanlige batteritypene vi ha.

Vi  har tre typer av bly/syre-batterier, som ofte benyttes. 
Den første, som de fleste kjenner til, er en tro sliter gjennom mange år. Nemlig den tradisjonelle, med flytende batterisyre (elektrolytt). 

Så har vi AGM og GEL. De to siste har ikke flytende elektrolytt. De er vedlikeholdsfrie, og kan derfor plasseres i alle stillinger.

Så har vi Lithium. Dette batteriet har lav vekt og har stor energitetthet.

Uansett batteriteknologi; for ett langt batteriliv er det ytterst viktig at de får riktig lading og vedlikehold.
Dette blir jeg aldri lei av å gjenta for ofte.

"C"- verdien

"C" -verdien er ganske enkelt en metode for å angi batteriets (batteribankens) totale kapasitet, eller Ah-vurdering, ved utlading over en bestemt tidsperiode.
Denne vurderingen er oppnådd ved å legge til en forutbestemt (eller forhåndsberegnet) wattbelastning på et batteri for å gjøre det helt dødt i en over en gitt peride, som f. eks 3 timer(C3)

Hvis et batteri er fullstendig utladet(1,75 volt per celle) i løpet av en 20-timers periode, blir alle forsterkningstidene som batteriet har levert over 20-timersperioden, lagt opp til 20-timers hastighet, eller C20.

For hver test blir batteriet utladet til hver celle i når en spenning på 1,75 volt.

Lusekjørerne.

Det æ er veldig bekymra for, er farta tel mange bobila, som kjøres

etter veian her heime på berget.  

Mange av sjåføran i dem kjøre, av en eller anna merkelig grunn

langt, langt under tellatt maksimalhastighet.  
 "For sikkerhetsskyld", som de sjøl hævda det, for å unngå fartsbot.

Det er ytterst sjelden at man får fartsbot for å kjøre 30 % under lovlig maksfart. 

De samme sjåføran drit samtidig i trafikken bak sæ. 

De har fine speilan på bobilan sine. Av og tel skulle æ tru at speilan, som måkevinga, kun er på bilen for pynten sin skyld.  

Og ikkje tel for nokka anna, kan det se ut som. 

Kanskje farta tel trafikksinkeran også er en konsekvens av at bobilan de kjøre, ofte har alt for svake kraftressursa under bobilpanseret,  sett i forhold tel den aktuelle totalvækta de har på turan sine. 

Æ veit derfor ikkje med sekkerhet ka den ubehagelige og bedagelige framferden tel sinkeran kan komme av.

Mulig er den en salig miks av svak motor og elendig sjåfør. Ka veit æ egentlig.

Det er nu en ting at sinkeran kjøre langsomt etter slette, rake og  

oversiktlige landeveien. 

Endå værre blir det blir når de samme, med sine sannsynlige svake motora,

møte en motbakke med utfordring i. 

Då dætt den lusate marsjfarta ennu lengre ned, som kar`n ner i 

grilldressen tel den mannlige sjåfør`n, etter at morrapesse er over. 

Då dætt alt ned tel ett lavmål. Unntatt hovmodet. 

Om det også er fordi sjåføran i de træge bobilan har ett råttent hønsegg mella høyrefoten og gasspedalen, som hindre dem i å tråkke på den, veit æ heller svært lite om. 

Som om ikkje lusekjøringa er nok, kjøre svært mange av de samme 

lusekjøreran langt inne på veien, langt fra vegens høyre side. 

Dermed sette de også en effektiv stopper for smidige og farefrie 

forbikjøringa. 

Når lusekjøreran så kjem opp på toppen av stigninga, og skal 

nedover igjen på den andre sida, då kjøres det ofte med klampen i 

bånn, relativt sett, som om de hadde sjølvaste fanden etter sæ.
 

Kanskje er det også sånn. Eller for å kompenere for det de tapte i tid på oppover-turen sin. 

I svært mange tilfella gjør denne formen for bilkjøringen at det blir  

uhyre vanskjelig for andre trafikanta å komme forbi lusekjøreran 

på en lovlig, sikker og farefri måte. 

Ofte har æ også sett bobila som gjør tapre forsøk på å kjøre forbi en anna. Då gies det, i svært mange tilfella , og av ukjente årsaka, ikkje muligheta for det. 

Om det er redselen for egen tapt ære, som er årsaken tel denne 

framferden, veit æ også svært lite om. 

Ofte har æ sett uvesenet, og opplevd det sjøl på nært hold, både 

som førar av personbil og bobil. 

 Nån av oss har den håplause 

holdninga at når vi kjøre lovlig, etter eget hau, har de andre også med å gjøre det. 

Vi har ofte bøttevis med unnskyldninger for denne fremferden; ulike dimensjoner på dekk og felg, rulleomkrets, og sånt tull.

Men vi må huske på en vældig væsentlig ting: Vi er på ingen måta

sjølutnevnte UP-konstabla bak rattet i bobilan vårres, med utvida 

fullmakta fra det offentlige.

De som også er så forbanna opptatt av vekta på bobilan, 

egen og andres for den saks skyld, burde derfor, etter min meining, også være meir 

opptatt av at det er tilstrekkelig med kraftressurser i bilen sin, om 

det er det som er årsaka tel lusekjøringa. 

Og samtidig må vi være meir bevisst på at høyresiden av veien 

benyttes meir under kjøringa slik at det blir flyt i trafikkbildet.  Den er slettes ikke farlig, med høggtenner og fare for mærrabitt.

Nu når en ny bobil-sesong ligg i beddinga, må vi bestrebe oss tel å bli endå flinkare tel å avpasse farta etter forholdan. 

Samtidig må vi lære oss tel å sleppe andre forbi oss, uansett kjøretøy, sånn at farlige situasjona i trafikken kan unngås.

Go` sommar tel dokker alle - med riktig god og sikker flyt i ferietrafikken.

Nære fremtids Smart-antenne for bobil.

Av Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør i Telecraft


Her kan interesserte lese om  Ny antenneteknologi . Dette er nære fremtids smartantenne for mottak av tv-signaler, og for internettbruk.

Les og bli orientert.




                                                                            
                                                                                                                       (Bildet lånt fra ALCAN-systems)

Generell batterikunnskap GEL

Av Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør i Telecraft


GEL er i stor utstrekning bygd opp slik som tradisjonell bly/syre. Her er syren tilsatt kiseloppløsning, slik at elektrolytten stivner til geleform.

Denne konstruksjonen gjør at batteriet tåler en heller en røffere hverdag uten å ta skade.

GEL tåler ikke høyere ladespenning en 14,4 volt. Batteriet er særdeles ømfintlig for riktig ladespenning. Bruker en feil lader, kan batteriet fort ødelegges.

På de fleste bobiler har laderen en egen bryter. Denne settes på innstillingen GEL/AGM. Selv mor klarer denne operasjoen med stort hell.

Dessverre blir mange blir forledet av kunnskapsløse pratmakere til å bruke feil ladespenning, noe som ofte på sikt er mindre heldig.
 .
Men sin unike konstruksjon er GEL særdeles godt egnet som forbruks/back up-batteri pga at det tåler mange utladninger (syklinger).

Med sin lave indre motstand tåler den store utladninger, opp til 80 % , og tåler opp mot 1000 syklinger.

Som med AGM tar det ca åtte til ti timer å fullade batteriet fra 50%.

For langt batteriliv må derfor GEL-batteriet få sin anbefalte ladspenning, ladestrøm, og driftstemperatur på 25 grader Celsius,  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.

Prismessig er GEL det klart  dyreste alterativet av blysyrebatterier.

Husk å stille laderen på GEL/AGM. Og ikke på Standard.

Om noen trenger hjelp, råd eller dåd ifm med batteri, kontakt meg gjerne på: idar@telecraft.no





Kilder: Sønnak 
             

Kopiering, og viderebruk av dette blogginlegget er ikke tillatt iflg Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven), uten samtykke fra meg. 
Uten ansvar for feiltolkninger.