Så blei det fredag igjen, Bakken utafor her æ sett er svakt farga og dekt av et lite uskyldig rimlag. Sola står relativt høgt på Gvarhimmelen i sør. Og sol er det også på barometeret som står plassert borte på hjørnebordet her i stua mi. Lite skya er det også på den sammme Gvarvhimmelen. Graderstokken i vinduskarmen vise minus 1 grader.
Æ synes det er så godt og fredfullt når temperaturmålarn smyg sæ under det magiske null-merket. Æ kan ikkje sei nokka anna enn at æ er lei av de mange plussgradan som har vært her de siste dagan på denne sia av året. Er det vinter så skal det være vinter. Ferdig med det.
Idag er det ekstra gøy æ være mæ, synes æ også. Foreldran tel han Sjurbert er også opplagt ser det ut som der de som besett danse og hoppe rundt han Sjurbert, som om de danse rundt den berømte gullkalven. Mulig de har “skutt” gullfuglen tenke dem nok der de i dansen og i gledesrusen hold rundt kverandre som et nyforelska kjærestepar på dansegolv.
Også idag står Kykke , hanen tel den flotte naboen min, på tå hev høgt på vaggelen sin av ubarka gran og hold et våkent blikk over de tilfredse tuppan han har på bakken under sæ. Av og tel strekke han hals og lar den ukomprimerte lyden av den prektige stemmen sin ljome over vårres ellers fredelige nabolag. Ei av tuppen kakle stolt for sæ sjøl litt i bakgrunnen. Det skulle nok borge for at ho har lagt dagens egg i ner den fine heimsnekra verpekassa ho har tel rådighet tel formåle.
Elghundan tel den andre naboen min hold derimot kjeft. Det har de gjort ganske lenge nu. Og det er fredelig her på berge. Kråkeflokken flyg rolig og avventanes over Gvarv idag Av og tel kjem det en rolig og veloverveid kraa ut av de svarte nebban demmes. Kanskje de tar et lite overblikk over korsen ståa er med matmulighetea på denne fine fredagen i januar. Ellers er det ikkje mukje å høre tel krøka og ravna her på Gvarv.
Oppe i nord derimot høres ofte de kraftige og mørke ropan fra kråka og ravna der de på seine ettermiddagan flyg bortfor for å finne sæ ei høvelig buska der de kan slå sæ tel for natta.
Om litt skal æ ut på min lille trimtur. Æ veit ikkje med sikkerhet kor turen min går idag. Men æ sleng nu fotoapparate over den høyre skuldra mi og så rusla æ nu dit skotuppan på gåskoen mine peike, kort og godt.
I går gjekk rusleturen min langs Bøelva opp mot Oterholt. Flott å vandre der i ensomheta mi langs den prektige og vannrike elva. Etter all regne her den siste tia hørtes susen godt fra de enorme vannmassan der de feide hardt og nådelaus over de runde og glattpolerte steinan i botne av elveleie. Lyden fra støyen i elva inn i ørgangan min blei forsterka og avtok i styrke alt etter korsen retning det var på den svake brisen som regjerte over området der i går.
Nu er en fin fredag på gang som sikkert blir opptakten tel ei flott helg. Kor æ gler mæ videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar