Søndagen her utafor Oslo er godt igang. På den andre sia av dalen kan æ se de livgivande solstrålan skinne mot de snykledte busken som kler lia. Om det er gran eller bjørk der som skjule sæ under nysnyen, som har kommen i løpet av natta, veit æ ikkje mukje om.
Kanskje det er en blanding litt av kvært. Og det kan vel være like bra det. Over åsen kan æ også se en aldeles skyfri himmel.
For litt sia var æ borte og kikke på termometeret som står fastskrudd i vinduskarmen på utsia av kjøkkenvindue. Den viste minus 9 lommedalsgrader.
Nu har æ vært gjest på en lang og innholdsrik familiefrokost med mukje god mat på bugnades fat. For mæ var det en kjempeopplevelse å sette der og tenke - på tia som har gått - og fram tel nu.
Også idag var barnebarna ivrig opptatt med å fortelle bestefar om alt det som hendte dem igår at de nesten ikkje hadde tid tel å spise opp frokosten sin.
På tven bakgrunnen kan æ høre opptak av programme mesternes mester-møte, eller nokka i den duren. Der kjempe deltakeran mot kverandre i ulike øvelsa med ulike forutsetninga. En vinner blir det sikkert kåra tel slutt om ikkje nokka uforusett skulle skje. Sånn bruke det også å være. Alltid en vinnar.
Jau det er søndag idag. Presten hold sekkert på med å finpusse preika si før han klatre opp på vaggelen sin i sin prektige kjortel. Han prøve nok å finne de riktige ordan som skal beskrive Dagen på en kristen nok måte.
Æ er no religiøs æ også. På min måte, som folk fleste. Godt er det for oss vanlig dødelige å påberope oss vårres religiøsitet, samt virkelig å synliggjøre den.
I mange tilfelle trur æ trua vårres er som den orangefarva flytevesten enkelte av oss tar på oss når vi skal ut og ro feske. Skulle vi være så uheldig å dætte utafor ripa på robåten så søkk vi no ikkje med det samme. Kanskje det finnes en redningsmann i det fjerne som også ser oss når vi ligg der i bølgan og kave hjelpeløs omkring mens vi kalle på hjelpa.
Rart kor vi religiøse strides om Vårherre. Vi kan ikkje enes om nokka som helst, hverken om Skriften eller tolkninga av den. Enn om vi rett og slett la salman og lignelsan i Bibelen telsides, som vi strides så mukje om. Og ikkje minst fortolkningan i den. Men det er vel Guds plan med oss menneska at vi skal strides og sloss i Hannes navn sånn at menneskeheten holdes nere på et vess nivå.
Dersom vi la de 12 bud Vårherre gav oss i si tid i botn på vårres jordiske reise og kun forholdt oss tel dem, så trur æ nok vi alle har hatt en meir fredeligare kverdag. Men å bestandig holde sæ innafor budan kan vel være en utfordring større enn stor for folk flest.
Vi strides også om Vårherre brukte fem, seks eller sju daga på å sett skaparverk. Er det så viktig kor mange daga han i realiteten brukte ? Det er no sluttresultate av verket Hannes som tel slutt betyr nokka, okke som er.
Æ, for min del, er no fornøyd med skaparverke Hannes uansett, men det er ikkje alle som er det. I profitten og egoismens navn ødelegg vi det unike Han har skapt for oss. Bit for bit, dag for dag.
Kanskje æ også er med på den ødeleggelses-karusellen uten at æ veit, eller vil vette om den. Godt at æ av og tel bruka fine begrep for æ rettferdiggjøre handlingan mine.
Om æ no vil bruke fornuften min på riktig måte så skade æ ingen; hverken naturen eller menneskan i den. Men så det var bruken av fornuften igjen.
No skal æ ut og rusle med kamraet. Kanskje æ finn ett eller anna og feste tel filmen. Mulig æ også legg inn nokka her, ett eller anna.
Ha en fin søndag alle gudfryktige, og de øvrige.
Kanskje det er en blanding litt av kvært. Og det kan vel være like bra det. Over åsen kan æ også se en aldeles skyfri himmel.
For litt sia var æ borte og kikke på termometeret som står fastskrudd i vinduskarmen på utsia av kjøkkenvindue. Den viste minus 9 lommedalsgrader.
Nu har æ vært gjest på en lang og innholdsrik familiefrokost med mukje god mat på bugnades fat. For mæ var det en kjempeopplevelse å sette der og tenke - på tia som har gått - og fram tel nu.
Også idag var barnebarna ivrig opptatt med å fortelle bestefar om alt det som hendte dem igår at de nesten ikkje hadde tid tel å spise opp frokosten sin.
På tven bakgrunnen kan æ høre opptak av programme mesternes mester-møte, eller nokka i den duren. Der kjempe deltakeran mot kverandre i ulike øvelsa med ulike forutsetninga. En vinner blir det sikkert kåra tel slutt om ikkje nokka uforusett skulle skje. Sånn bruke det også å være. Alltid en vinnar.
Jau det er søndag idag. Presten hold sekkert på med å finpusse preika si før han klatre opp på vaggelen sin i sin prektige kjortel. Han prøve nok å finne de riktige ordan som skal beskrive Dagen på en kristen nok måte.
Æ er no religiøs æ også. På min måte, som folk fleste. Godt er det for oss vanlig dødelige å påberope oss vårres religiøsitet, samt virkelig å synliggjøre den.
I mange tilfelle trur æ trua vårres er som den orangefarva flytevesten enkelte av oss tar på oss når vi skal ut og ro feske. Skulle vi være så uheldig å dætte utafor ripa på robåten så søkk vi no ikkje med det samme. Kanskje det finnes en redningsmann i det fjerne som også ser oss når vi ligg der i bølgan og kave hjelpeløs omkring mens vi kalle på hjelpa.
Rart kor vi religiøse strides om Vårherre. Vi kan ikkje enes om nokka som helst, hverken om Skriften eller tolkninga av den. Enn om vi rett og slett la salman og lignelsan i Bibelen telsides, som vi strides så mukje om. Og ikkje minst fortolkningan i den. Men det er vel Guds plan med oss menneska at vi skal strides og sloss i Hannes navn sånn at menneskeheten holdes nere på et vess nivå.
Dersom vi la de 12 bud Vårherre gav oss i si tid i botn på vårres jordiske reise og kun forholdt oss tel dem, så trur æ nok vi alle har hatt en meir fredeligare kverdag. Men å bestandig holde sæ innafor budan kan vel være en utfordring større enn stor for folk flest.
Vi strides også om Vårherre brukte fem, seks eller sju daga på å sett skaparverk. Er det så viktig kor mange daga han i realiteten brukte ? Det er no sluttresultate av verket Hannes som tel slutt betyr nokka, okke som er.
Æ, for min del, er no fornøyd med skaparverke Hannes uansett, men det er ikkje alle som er det. I profitten og egoismens navn ødelegg vi det unike Han har skapt for oss. Bit for bit, dag for dag.
Kanskje æ også er med på den ødeleggelses-karusellen uten at æ veit, eller vil vette om den. Godt at æ av og tel bruka fine begrep for æ rettferdiggjøre handlingan mine.
Om æ no vil bruke fornuften min på riktig måte så skade æ ingen; hverken naturen eller menneskan i den. Men så det var bruken av fornuften igjen.
No skal æ ut og rusle med kamraet. Kanskje æ finn ett eller anna og feste tel filmen. Mulig æ også legg inn nokka her, ett eller anna.
Ha en fin søndag alle gudfryktige, og de øvrige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar