
Årets nyfødte sjurunga hold svære leven borte i storgrana på naboeiendommen, mens de venta på endå meir mat fra foreldran sine.
Æ trur ikkje han Sjurbert, sjurungen fra et kull for nokke år telbake, bryr sæ så mukje om å få sæ make, for så å stable på beina sin egen familie. Han sett nu som oftast på greina si med spagettien sin ut av munnviken, som pipesnadda tel han bestefar i eventyrets verden.
Men han er filosof, han Sjubert. Han gruble og filosofere heile dagen lang. I filosofiens verden, har æ hørt, kan man glømme av det vesentlige også, om man då fordype sæ langt nok ned i den uoppdagede materien rundt oss.
Men æ er verken filosof eller fin-tenkar, eller har nokka særlig med uoppdaga materie mella øran mine. Derfor er æ som æ er - rett på sak - og ferdig med det.
Ha en fin "rett-på-sak" dag dokker og. Så godt å leve då. Som dyran ute naturen. Når vi engong døyr, blir det vel ikkje rare materien igjen etter oss. I beste fall dårlig rykte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar