En fin morran er det her på Gvarv idag. Nu klokka 0710 er det minus 1 grader ute, og plenen min på utsida er kvitrima. Men æ har sol fri en skyfri himmel, og då er æ meir enn fornøyd. Når æ kikka nærmar på temperaturmålarn min så ser æ det at det har vært tre minusgrader her i løpet av nattens mulm og mørke.
Nu har æ fyrt opp i vedovnen og det er godt og varmt inne het nu. Og om ikkje lenge så skal æ vekke ei av barnebarna mine for skolen. Plutselig har æ blitt "småbarnsforeldre" igjen på mine gamle daga, med alt det innebær.
Nu har æ fyrt opp i vedovnen og det er godt og varmt inne het nu. Og om ikkje lenge så skal æ vekke ei av barnebarna mine for skolen. Plutselig har æ blitt "småbarnsforeldre" igjen på mine gamle daga, med alt det innebær.
Æ går på ettermiddagen måtte æ først hjelpe henne med leksan hennes. Så måtte æ lage pil og bue tel henne. Med dem sprang ho rundt her som William Tell i jenteskikkelse. Og så kjøre henne på fotballtrening borte på Nordagutu, nabobygda tel Gvarv.
Det er nu litt artig også det. Men æ trur ikkje æ vil ha starta på nytt; dvs blitt småbarnsforeldre på igjen. Det finnes en tid for alt, seies det, og det kan æ bære skrive under på.
Men æ får tå tak i, og nyte de små koselige øyeblikkene som dukke opp sammens med barnebarna mine mens de er små. Plutselig er de store, og då er det kanskje sånn at de ikkje huske oss ubetydelige besteforeldre, og går rett forbi oss krokinga.
Men æ får innrette mæ sånn at de ikkje huske mæ som en grinebiter av gammel håplaus bestefar. Men det er litt av en prøvelse, kan æ bære sei dokker.
Men æ får tå tak i, og nyte de små koselige øyeblikkene som dukke opp sammens med barnebarna mine mens de er små. Plutselig er de store, og då er det kanskje sånn at de ikkje huske oss ubetydelige besteforeldre, og går rett forbi oss krokinga.
Men æ får innrette mæ sånn at de ikkje huske mæ som en grinebiter av gammel håplaus bestefar. Men det er litt av en prøvelse, kan æ bære sei dokker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar