mandag 5. mars 2018

Generell batterikunnskap Bly/syre

Av Idar Thomassen
Rådgivende ingeniør i Telecraft

Bly/syre-batteri ble oppfunnet av Raymond Gaston Plante i 1859, og tatt i bruk ca ett år senere.

Dette er tradisjonelle batteriet vi kjenner til. Av blysyre har denne, med flytende syre. Vi har i tillegg to typer til. Det er GEL og AGM. Disse er beskrevet ett annet sted bloggen min.

 Kjennetegnet på et flytende blysyrebatteri er ofte skrukorkene på toppen. Disse er til for å kontrollere syrenivået i dem, og eventuelt for å etterfylle cellene.

Andre av samme type, kan være lukket, og dermed vedlikeholdsfrie. Disse er også kalt for SMF batterier (Sealed Maintenance Free)

Av blysyre har vi generelt to typer av. Det er startbatter, og fritidsbatteri.
Disse er konstruert vidt forskjellig, alt hva de er beregnet til.

Startbatteriet er konstruert for å gi store strømmender på kort tid.( CCA)
Bodelsbatteriet har tykkere celler blant annet, og beregnet for å gi strøm over lang tid.

Blysyre består av 6 celler.
Dette batteriet har en nominell spenning på 12 v

Temperatur.
Friskt batteriet har en hvilespenning på 12,72 volt, målt ved ca 25 grader Celsius. Denne temperaturen er også ideell for drift og vedlikehold av de fleste batteri.

Derfor har endel bobiler temperaturmålere påmontert batteribanken sin.
Her ser vi temperaturføleren teipet til batteriet.
Har man ikke denne føleren, er svært viktig at lader og batteri har tilnærmelsesvis samme temperatur ved lading.

Mange ladere har innebygget temperaturføler.

(På bildet ser vi føleren teipet til batteriet.)

Denne gir laderen beskjed om hvilken temperatur batteriet opererer under, for riktig ladespenning i øyeblikket.


Dersom laderen har ulik temperatur enn batteriet har, får batteriet feil ladespenning, noe som kan skade cellene.

Hvilespenning måles over batteriets poler når det har stått uten belastning i ca 24 timer, ved samme temperatur ca 25* Celsius.

Batteriet har flytende elektrolytt. Den er fortynnet kjemisk ren svovelsyre. Elektrolyttens hoveoppgave er delta aktivt i den kjemiske prossessen inne i batteriet ved å være bærer av elektrisk strøm mellom platene.

Knallgass.

Det er viktig å drenere ut hydrogengassen som utvikles i batteriet når spenningen går over 14,4 volt.

Denne gassen blander seg med oksygenet i luften, og danner den eksplosive knallgassen.

Denne spenningen er ofte kalt gasspenning. Dersom ladespenningen går over denne grensen, starter en gryende knallgassdannelse.

Det er særs viktig pga eksplosjonsfaren at hydrogenet ledes ut av batteriet, og ut i det fri.

Vi bør sjekke ut dreneringsslangen er tilsluttet batteriet, og at denne går ut under bilen.

Under bilen er det viktig å sjekke ut om slangen ikke er tettet til av smuss. Trykkluft er godt egnet til å åpne eventuell tettet drenslanger.

Bildene viser gassslangen tilsluttet det ene batteriet vårt.
Drenslangen er den blanke på bildet.
Neste bilde viser drenslangen for knallgass under bilen. Denne er renset og har fri gjennomgang for eventuell knallgass.

Belastning 

Man bør helst ikke belaste batteriet med mer enn 40 % av kapasiteten.

Typisk bly/syre tåler ca 150 syklinger.

Med sykling i denne sammenheng menes når batteriet tappes ned til 12,4 volt. Dvs 50% av totalkapasiten. Når spenningen kommer under denne voltgrensen, starter en gryende sulfateringsprossess.

Det vil si at det dannes et krystallisk sulfatbelegg på blyplatene inne i batteriet. Dette belegget blir varig, om en ikke innen rimelig tid starter lading igjen.

Prismessig er bly/syre av de rimeligste av batteritypene, og startbatteriet billigst..

For langt batteriliv må derfor batteriet få sin anbefalt ladspenning og ladestrøm  i hele ladefasen, inklusiv vedlikeholdsfasen.

Enkelte av oss kan, med rette, si at man nødvendigvis ikke trenger å bytte til ny batteriteknologi fra bly/syre.

Man kan holde seg til det den batteritypen bobilen ble levert med, og leve lykkelig med den.


Om noen trenger hjelp, råd eller dåd ifm med batteri, kontakt meg gjerne på: idar@telecraft.no








Kopiering, og viderebruk av dette blogginlegget er ikke tillatt iflg Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven), uten samtykke fra meg. 
Uten ansvar feiltolkninger.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar