Dandert kyllinglår

En svak lilla skjær over Mikkelfjell fortelle mæ at sola har gått ned, og at kvelden og mørket har fått klarsignal av Vårherre for nattskift.

Æ har hatt en aldeles flott dag i Husjordmarka, på mine treski. Mukje spor der inne; fra skogens konge, tel lille skogsmus. 

Stillheta i marka blei kun avbrutt då piggen i enden av bambusstavan  mine trengte sæ inn i den harde skaren som lå gjømt under snyen.

Nesten lydløst var det åsså då skien mine glei fram i den mjuke snyen i bestemt, men avmålt fart.

Så fint å vandre på skien der inne og se på alt det nydelige Han har skapt. Mukje av det hadde Han også pynta med et par dagers gammelt sny.

Æ har ikkje ord som kan beskriv alt det fine æ så der inne. Ikkje bilda heller som vise de flotte detaljan av skaparverke.

Men etter nån kilometer måtte æ, i all ærbødighet, gå ned på knean mine på et høydedrag og takke Han. Takke for alt. Takke Han for at æ har klart og stå han av. Vært heldig tross alt har æ vært som leve idag etter uløkka æ var utsatt for. Æ har så mukje å takke Han for.

Æ takka også dem som lærte mæ tel å sette pris på den storslåtte naturen våres, og alt som skjule sæ der.

Mens æ luffa derute, med sola høgt på den blåe himmelen, tenkte æ åsså på medlemman i fotoklubben æ er medlem av. Tenk om nån de mange fotoentusiastan der hadde vært med mæ på ferden  min i marka og sett på alt det fine. Då trur æ de hadde blitt overvelda.

Men vi skal ha en nordlys-shoot her oppe snart. Kanskje allereia tel neste år. Får då håpe at vi får det samme flotte vere då som æ har her nu.

Timan mine om dagen går så utrulig fort her nord.  Det er så mukje å stå i med. Så mukje å tenke på 

Seint på ettermiddagen hadde æ åsså time hos ho Malgorzata på Evenskjær vakkum klinikk. Et sånt fint menneske med sine homeopatiske kunnskapa og sett behagelige vesen får nakken min sånn høvelig på plass igjen. Gang på gang.

Æ har prøvd alt som prøves kan. Men kun ho klarte å få orden på skaden min. Nu er æ hos henne for vedlikehold når æ er heime. Æ unne alle sammen en tur tel henne for behandling. Kanskje ikkje anna enn for en liten 5000 km-servise med jevne mellarom. Æ love underverka.

Nu sett æ her i sofaen min og venta på nån venna som lovte å komme innom mæ på kveldinga. I mellatia skal æ kose mæ med middag; kyllinglår dandert i nokka som lukta så utrulig godt.