.. som en sulten polarulv..

Nord-Norge er som kjent kontrastans landsdel. For litt sia hadde æ ei diger smilanes sol fra azurfarga Husjord-himmel over mæ.

I neste øyeblikk er det en heftig vind som herja på utsia, kanskje opp mot stormens styrke. Der ute ule vinden som en sulten polarulv på åskammen, med snuten vendt  mot nymånen,

Storbjørka på nersia gjer sæ heilt over, som om ho er ramma av  utmattelsessyndrome. Ho bøye sæ nordover i kastan og når det grønnmalte panelet på huskledninga mi med et nødrop.

Den heftige vinden riv og slit i husnova og pressa de store termopanvinduan langt inn i rommet her, og langt ut mot  på det trelagte golvet mett..

Snyen som kjem med vinden legg sæ som en forbannelse mot vinduskarmen og strekke sæ, som et kvitt teppe, et langt støkke ut mot midten av glasse.

For litt sia måtte å ut i skjulet mett for å hente inn ny forsyning tel kvelden av den tørre bjørkeveden æ har der på lur. Hadde det ikkje vært for at æ var så kjent, hadde æ aldri funne fram tel vedskjulet, i uveret.  og slettes ikkje veien telbake inn igjen.

Jau, æ kan ikkje sei nokka anna enn at æ trives nu.Kanskje æ finn på nokka lurt nu ;-)