Mens æ på ottaen sto ute på min våte veranda og såg ut mot den skoddedekte Gvarv, så tenkte æ på om fuglan bryr sæ nokka større om det regna ute, eller om det er skodda i miljøe rundt dem.
Uansett ver så søng de no så vakkert her rundt mæ; i den forhatte tujahekken, som er som en forbannelse fra forna dar.
Fuglan mine søng også like fint i de kjempehøge busken som omkranse huset mett så utrulig fint, og pakke det inn i nydelige farga papir, alt etter årstida.
Uansett er det så utrulig beroliganes nu på våren, reine sinnroen, å lytte tel de fine vårsangan fra fuglenebban sine utømmelige repertoar.
I min enfoldighet så lure æ også på om fuglan, i sin uskyldighet, av og tel søng på feile melodia, som de i ettertid må svare for.
Nu søng de i busken der ute, og venta på svar.
Uansett svar - nu tar æ sykkelen min fram. Om nakken min blir meir medgjørlig så sykla æ ned mot Lunde etter den flotte gang- og sykkelstien som går der langs fylkesvei 36.
Så får vi i etterkant se om æ klare og karre mæ heim igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar