Mobil sakkosekk.

Æ har heile ti kuldegrader her på Gvarv idag. Nu trives æ igjen. Veldig godt. 
Tujaen min er nydelig dekorert av kvite roser av vinterlig rim, skrevve av frosten sjøl med sin desemberpenn. 
Og æ som er så glad i rim, også det som er skrevve ned på kvitt papir med den menneskelig hand. Mange uforløyste følelsa, og regntunge tåra kan ligge bak kvert einaste ord som er prega inn i papiret. Men også beskrivelsa av de finaste øyeblikkan i livet kan være pakka inn mella de skrevne linjen, som de finaste julegavan tel sine kjære, i dekorert rødt papir med sløyfa på.
Æ er glad i det som har kommet ned på papiret. Sjøl om de skrevne ordan kom dit  for nokke år sia, men som av ulike årsaka ikkje har kommen ut i den store verden ennu.
På plenen ser æ daggamle fotspor bortover mot vedskjulet mett. Det røpe at æ ofte om dagan er æ borte bak skjulet, og henta inn tørr og fin furu for fyring i vedovnen min. 
Den samme furua kjempe en drabelig kamp om å holde kåken min her inne god og varm, sånn som æ like å ha det.
Det er alltid så makelig godt å sette her i godstolen min å lytte tel sprakinga i ovnen, og musikken på klassisk-kanalen tel NRK æ alltid har ved sia av mæ. 
Når æ høre på sprakinga, dukke så mange av de gode minnan mine fra nord fram i bakhaue mett. De er det så utrulig mange av.
Når man har levd litt, og ser på åran mine som er sett inn på den rentefrie tidskontoen min, har æ opplevd mukje. Og stadig vekk putte æ inn i den nye prektige øyeblikk fra de nære omgivelsan mine. Også nye drømma og opplevelsa settes stadig inn på den samme tidskontoen æ alltid har tel rådighet. 
Spurvan, som kose sæ ved mateplassen sin, er kanskje for mange menneska lite, og ubetydelige ting i kværdagen. Men for mæ betyr de samme fuglan veldig mukje. Den daglige foringa av dem er nokka av de finaste høydepunktan for mæ. Då ser man liv og røre av veldig mange arta, som kjempe om en munnfull mat i kulden.
Det betyr så utrulig mukje for mæ å kunne være tel hjelp for nån, liten eller stor, sjøl om de ser aldri så solide ut utad.
Tidskontoen min vise også at snekkarn sannsynlig blir ferdig med jobben sin inne her idag. I ei lita bisetning sa han tel mæ at han straks var ferdig.
Litt paneling, og listing av den nye boden han har laga tel mæ gjenstår, sa han.
I går kassa han inn alle de elektriske kablan som går ut og inn av sikringsskapet. Rettelig fint blei det, om æ absolutt må sei nokka positivt om jobben han gjør.
Snekkarn min er æ veldig stolt over. Kreativ som få er han også. Og han ser ikkje mørkt på nokka som helst, sjøl om det er aldri så mukje mørketid ute. 
Nu venta en solid dose med hakka kvitløk og ingefærrot. Og sist men ikkje minst fersk gurkemeie, som en del av frokosten min.
Skal man unngå å se ut som en mobil sakkosekk med to feite labba under, må man ta grep, om man vil det eller ikkje. Skrinet kan ellers være nærmare enn man trur.