Æ sett nu her på morrakvisten i min ensomhet. Men æ trives så godt å gjøre det. Av og tel. Morrastunda synes æ er spesiell fin for mæ, og sjela mi.
Her i godstolen min kan æ så tenke på ka som har skjedd de siste dagan, og det fine æ har fått se og fått oppleve. Og æ tenke på ka æ skal gjøre idag.
Trist med det raset oppe på Svalbard. Ekstra ille er det når en av mine tidligare arbeidskollegaer møsse sett barnebarn av de enorme naturkreftan vi har tel stadighet rundt oss.
Vi har ingen å møsse, hverken barn eller barnebarn. Ikkje en av dem. Æ har straks ni av dem, om naturen går sin gang sånn som æ forvente at den gjær.
I helga var æ borte i Bærum og besøkte mine der. Så godt å komme dit, og så slutte sæ heilhjerte tel dem. Enda verre er det for mæ når æ må reise fra dem.
Æ er nu litt heldig som har barn, og barnebarn. Ikkje alle er det forunt. Men æ skal nu ikkje gnage meir på det.
Ute er det sommartemperatur her på Gvarv på denne mandagen. Ti varmegrader vise den digitale målarn æ har ved sia av mæ.
Himmel er nesten skyfri på denne mørkaste dagen i år. Når de fleste av oss våkna opp i morra tidlig, er vi allerde på vei mot lysare tie, og sommarn igjen.
Og nu får æ beskjed om at nokka er på gang..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar