I dag var det laugardagen min. En gong i mån' rundvaske æ kroppen min fra topp tel tå, bokstavelig.
Då kasta æ av mæ lompen ute på trappa og rusla så bortover gangen tel rommet der badekaret står i det eine hjørne der og venta på mæ.
Der skrella ho æ bor sammens med, plagg for plagg av mæ, som ho skrella av et kålhaug. Når ho så kom tel den engong så kvite langarma makko underbuksa mi, sei æ stopp og jaga henne ut av baderommet.
Lauging er en nemlig en privatsak for mæ som æ foretar absolutt heilt aleina. Då så det siste plagge er skrella av kroppen min, kjem den kvite flotte fløtekvite huden min tel synes. Voi kor æ digge den - kroppen min altså . Den er æ virkelig stolt av, sjøl om brystkassa har dotte vel langt ned i løpet av de siste åran.
Men æ digga ikkje odøren av kroppen min nu like godt . Alt av lukte kom sivanes fram fra alle sprekken på kroppen min, som gassan tel en vulkan som trua med å komme. Så står æ vanligvis en stund foran speile og betrakta det fullkomne skaperverke tel Vårherre. Så lirka æ legemet mett ner i karet og det varme Gvarvvatne som kom ut av springen, som er montert halvhøgt oppe på veggen over badekare.
Sjøl han Arcimedes, han mella beinan mine, synes nok som æ, at det er godt når det varme vatne omfavne oss begge to, som om vi er inne i paradiset begge to. Så lå vi der og strekte oss i vatne. begge to, av rein glede, mens han Ødegård undertegna kontrakten borte i Madrid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar