Sola er telbake - i Husjord

Det var fortsatt mørkt her på Gvarv då klokka passerte halv åtte på morran idag, den 17. januar i året 2015. Det var stjerneklart ute då, stilla som vanlig, og det var 1,4 plussgrader. I går var det en heller mild dag her på Gvarv med makstemperatur på heile 5,6 varme  januargrader på ettermiddagen.
 
Hunden tel ei av naboan min på nordsia bynnte plutselig å gje kraftig lyd i fra sæ nu - gjøyr veldig. Men det er bære koselig å høre at det er liv rundt mæ her på Gvarv sjøl om det er lørdag her på Gvarv og sola skal, etter kalenderen, vise sæ for første gong i år oppe i Husjord. Om litt  blir det nok solskinn her også om ikkje tåka kjem og snappe de flotte solstrålan bort fra mæ. 

Kråka sett høgt oppe i toppen av den store frodige granbuska rett over mæ her å sett. I den bor han Sjurbert med sin familiei. Høyblokka her på Gvarv. Den einaste. 

Der står den ofte, kråka,  på tå hev, heilt oppe på toppen, så den den tynne nålkledte toppen formelig bøye sæ andektig ned av vekta tel kråka. 
Mens den balansere sæ der oppe, som en linedanser,  rope den ut sine kraaa, kraaa for full hals. 
Det er så innmari stemningsfullt både se og høre kråkefuglan når rope ut sine rop. Det minne mæ så mukje nord når de flyg der oppe på leit etter nokka å nebbe sæ på. Der oppe høre man også lyden fra dem ofte.Her er det heller meir sjeldent å høre fra kråkefuglan..

Sjurefar kjem pliktmessig ut av leiligheta de disponere oppe i granbuska, og forsøke etter beste evne  å jage bort kråka som forstyrre dem med sine rop. Sjurbert han har sine instruksa å forholde sæ tel; holde borte alle forstyrranes elementa som kan vekke ho sjuremor fra skjønnhetssøvnen sin. Den  treng ho mukje av, spør dokker mæ.  

Barometeret på bordet vise ei diger sol, men det er også en einaste å se av sol akkurat nu 


Om æ hadde vært heime idag, i vakre nord, då hadde æ nok sett sola for  første gong i år om vere hadde vært med mæ. Da hadde æ sett den i ca 2-3 minutta tett før tolv, soltid. 

Men æ e her, og har ikkje, og får heller ikkje ta del i den unike og flotte opplevelsen som er så utrulig stort for mæ - kvær gong sola kjem tittanes fram.

Kor æ er stolt som kjem fra en landsdel med så mange og flotte naturfenomenet på skuddhold. I vakre Husjord oppleve æ alt det naturen har på sett repertoar. - mørketid, nordlyst som vaie på polarhimmelen over mæ, sola sin tilbakekomst i januar, som idag. Så har vi midnattssola, som har overhørt så mange fortrolige samtala mella nyforelska par i sommargresset. Og ikkje minst skikkelig uvêr. 

Æ veit egentlig ikkje ka æ har her - stort sett ingen ting av ver.