.. ligg nu og samla støv

Klokka på denne fjerde januar i år 2015 er 0732. Nytt år har æ også fått å forholde mæ tel, og ny skrivemåte på året. Temperaturen på stille Gvarv er nu 3,2 kalde grader.

Og når æ løfta øyelokkan og tar naturen på utsia tel beskuelse så kan æ ikkje se ei einaste sky på den morrablåe himmelen over mæ.

Bakken på utsia er heilt svart ser æ. Julelysan reflektere tel mæ fra bakken foran dem. Det kan borge for at det er is på bakken.

Men når dagslyset her får større makt kan æ nok se at plenen er grønn over det heile igjen. Julesnyen er borte, og det samme er julegjestan mine.

Nu er det ingen barnebarn her som kjem stavranes tel han bestefar for at æ skal løfte dem opp i luften og leke med dem. Nån av dem med også med morratunge bleie.  Ingen som nu kjem tel mæ nu og mase på at de vil ut på verandaen min og i arman mine og  lytte tel morran her, og alle lydan der ute. Nei nu er er det ingen her på her på kveldan som absolutt vil ligge i samme seng om natta som bestefar ligg i. Barnebøken på nattbordet mett ligg nu og samla støv. 

Nu er det kun den sprakanes ilden i vedovnen som lage liv og røre her. Alltid trist å bli aleine - okke som er. I flekken føle æ mæ rik når mine er her rundt mæ. I neste øyeblikk har æ den fæle fattigdomsfølelsen i mæ  som gned i hjerte mett når huset er tom for liv.

Men sånn er det bære. Vi får ta dagan og framtida som de  kjem. Nye daga vil alltid banke på. Æ har blitt ett døgn eldre fra i går, og arnebarnan mine har vokst sine millimetra.