Heller sku det ha vært ei som virkelig kunne bite i fra sæ, også fra sydvest. Men her på stille Gvarv kjem regndråpan rett ned fra den tårevåte himmelen, totalt uten pondus, som en med fremtreden MS.
Bobilen min tok æ ut av sin lune rede idag, sjøl i regnveret.. Den blir, som eiarn. rastlaus og utålmodig av å stå tjora fast på et og samme sted, uansett ver, som en hest tel det korte taue den har rundt den høyre framfoten sin.Nu vil den, som eiarn, ut i det fri og slå ut håret - få også litt reint regnvatn på heile oss. Bade oss i fresk fjelluft for så å slo oss tel ro på et lunt sted med ett lite glass innerst i handa og blafranes talgelys på bordet.
Bobilen min står nu under ei av de store granan tel naboen min i vest. Alle treng vi en deilig forfriskanes dusj iblant. Bobilen min er ingen untak i så måte.
Nu lar æ det vinterlige regnvatne strømme uhemma ned og kjæle hemningslaust med det aluminiumsbelagte taket æ har på bobilen min. Strie strømma av vann, svette og lengselståra renn nu ned etter den kvite bobilsia og videre ned på den kalde stivfrosne bakken her på Gvarv.
.
På radioen høre æ nu at regjeringa vårres er fan så handlekraftig. Den sende ut uskyldige asylbarn - en etter en - etter samlebåndprinsippet. Men de voksne og kriminelle asylsøkeran får bli. De har jo ankemuligheta i fleng de, seies det - de kriminelle altså.
Og anke gjør de, de krypan. Mange gonga - heilt tel de når pensjonistalderen. Og då kan de med offentlig velsignelse fløtte inn i trygdeboligan rundt om her i landet teltenkt norske slitera.
De voksne asylsøkeran har jo rettssikkerheta som sitt suverene trumfkort i ermet sett.
Ka har så asylbarna? Stort sett ikkje anna enn sin mørke hud som sin forsvar mot den uniformerte overmakta.
Nei, asylbarna skulle ha vært myllaher. Då hadde ingen tord å gjøre nokke med dem. Krekar er jo et godt eksempel på det.
Vårres egne gamle og pleietrenganes er det ikkje så nøye med. De får stå på gata i vent på trygdeboligan sine. Dem de så sårt har fortjent å få fløtte inn i. De samme sliteran har jo bygd opp velferdstaten vi er en del av.
Men det får være nok, det, meine regjeringa. Nu er de glømt - vårres egne slitera. Sånn er det bære her i landet vårres.
Klokka er 12:37 nu, i hvertfall her på Gvarv. I dag har æ knoga litt med vinterveden Henta veden der, og kjøre den inn i garasjen min. Der stabla æ den opp inne i garasjen min, langs nordveggan mens æ hørte den kommunale strøbilen legge igjen sand etter sæ på de glatte gaten rundt mæ her i Telemark
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar