Det snya ute - og skål

Så blei det julestemning på mæ også denne jula. I dag kom det etterlengta snyvere hit tel Gvarv. På sjølvaste fjerdedagen jul tel og med. Gu så herlig det var æ se de stor snyflakan komme ned  tel og læ sæ opp på nesetippen min før de så langsomt smelta og rant vekk bakover mot øyran mine.

De kvite og store snyflakan kom også og la sæ som balsam for sjela mi, som har sånne lengsla i sæ på denne sida av året.
 Det er også  nokka befrianes som skjer med mæ når det snya mukje, ellerkjem  mukje regn. Eller mukje av alt for den saks skyld.

 Då blir så æ gira, rå og kortpusta. Då får æ sånn kreativ trang; løst tel å gjøre nokka, fort og gæli, som formannen min sa det tel mæ då æ var montøraspirant i Oslo i si tid. Formannen min var forresten ett kjempemenneske som æ har hadde kontakt med heilt tel han reiste over for å avslutte nokka kabelskjøytinga på den andre sida av dimensjonen.

Nu er æ klar for æ reise ut på venner vennefest. Drosja er bestilt, og æ er klar for oppvarming tel festen. Oppmarming må en nordlending ha skal festen vare. Vare gjør festen uansett. Er den kjedelig så sovna nu æ av stille og rolig ved bordet. Treff æ derimot på likesinnede som æ sjøl, ja då kan det bli nokså livvat.
Men for all del så får æ håpe at æ slepp å sette attmed folk som prata om poseavgift, og høg CO-mengda i lufte, og om pavens skjegg veks opp eller ned.

Det treng man nu ikkje legge ut om i på fest og sånn. Skål.