Lettsalta torsk og risengrynssuppa..

Det mandag og ettermiddagen er et faktum. Plenen min er grønn og ser fortsatt innbydanes ut sjøl om æ er i medten av desember. Nu er det mindre enn sju daga tel det bynne å bli lysar igjen ute, og dagan mine blir lengre.

Sola har nu gått ned for i dag. Ned bak den mørke grankledte åsen i sørvest. I skrivanes stund er himmel totalt fri for skya, og kveldsmørket kjem ubønnhørlig siganes tel mæ, som en trofast venn som aldri svikte mæ.

 Fuglan mine, som har vært så opptatt med å spise fra forautomaten er æ laga tel dem, er sikkert mette nu. Nu har de nok lagt sine slitne nebb og  hau ned på puta, og søv nok nu, mett og god, tel det lysne av en ny dag i morra igjen

Nu har æ hatt en middag tufta på nord-norske tradisjona; lettsalta torsk med potet tel. Litt gulrøtter hadde æ også tel - som "sovvli". Den varme nykokte risengrynssuppa med rosiner i smakte fortreffelig, som en verdig avslutning på kalaset. Nu føle æ mæ som en ekte nordlending igjen.

Hadde nu sola også vært bortgjemt på dagtid her, ja då hadde dagan mine her vært heilt fullkommen. Nu sett æ i godstolen min i nesten total stillhet. Mor er ute, og då passa æ på å lytte , og nyte melodien som vedovnen min laga tel mæ for anledninga. Jau, æ har det godt.

Gråspurven like før landing ved forautomaten