.. fryd og gammen

Nu sett æ her i min svarte stressløse stol på denne første juledagen og føle mæ like tom og ensom som den svarte juletrefoten under den glitranes treet den så febrilsk prøve å holde oppe.
Julestjerna har sekkert leda de tre vise menn inn tel krybba der Jesusbarnet lå. Gaven de hadde med sæ er sekkert fordelt, og alt der er nok bære fryd og gammen nu skulle æ tru.
I går bugna det også av gava under treet her, og rundt den samme svarte foten med det påfyllt kalde springvann fra det kommunale vannverket.
Rundt om ellers i den julepynta stua her hos mæ var det forventningsfulle barnebarn som fylte alle mine tomrom med latter og lek. Stadig måtte de stavre sæ bort tel tree og over haugen med alle pakkan under det for å kjenne etter om hardheta på pakkan med navnet demmes på, sto i forhold tel drømman og forventningar de hadde om innholdet under det flotte julepapiret.

De oppførte sæ omtrent samme måte som enkelte kjærringe av og tel gjør det. De strekke også de søkanes fingrane sine bortover under den lune vinterdyna, og videre under den kvite boxeren for å kjenne om karn der er hard, og hard nok, og dermed klar for en mulig reise ut på kjærlighetens vidunderlige verden.
Nu er de borte, barnebarnan altså, og gaven likeså. Om de blei fornøyd med alle de flotte og dyre presangan de fekk - se, det veit æ ikkje.
Æ har kunne strukke en sammenligning her også, men skal la det være. Fortsatt god jul tel dokker.