Nysny og skummel fuggelskrik.

Morran og tirsdagen er godt igang her hos mæ på Gvarv. Tel avveksling er bakken på utsia kvit. Ett aldri så lite lag med nysny har kommet ned her på Gvarv i løpet av natta mens æ var borte i drømmeland. Neppe nok av det tel at æ kan kalle det for julesny. Men kvitt på bakken er det nu der ute i allefall.

Sjøl Mia, den chipmerka katta mi, måtte ut på den snødekte verandaen min nu på morraparten for å se ka som egentlig sto på, samt å legge litt spor etter sæ.

I går fekk æ ikkje sove som normalt då æ la mæ ned under dyna i den iskalde senga mi. Fenomenet var totalt fremmed for mæ. Normalt så er æ omtrent borte i drømmeverden lenge før haue med det gråe håret mett når putta, får æ så ofte høre. Men ikkje i går då æ la mæ. Då var på en måte fyrt opp , full av virketrang oguforløst energi. På en måte så gledde æ mæ også tel morradagen min, altså idag. Æ hadde sånne plana for morradagen som surra rundt i bakhaue mett, veit dokker.

Mens æ lå der og vrei mæ i senga mi, hørte æ plutselig en fuggel skrike rett på utsia det gardindekte  soveromsvinduet mett. Kaldt og uhyggelig var det svake skriket, men klart nok, då det nådde øran mine, sånn ca klokka halv to på natta.

Historisk så har æ hatt nån merkelige fenomena med fugla, fuggelskrik, og adferden tel dem opp gjønna åran. Æ kan liksom ikkje la være å tenke på opplevelsan mine med fuglan.Nokka fint, og nokka ikkje fullt så fint kan æ også sei. Men som alltid så legg æ alt dettan tel sies, og håpe at alt er vel der ute blant vennan mine.

I dag har æ også mange plana. Æ skulle ha vært i Lommedalen, og æ skulle ha vært i storbyen her på sørsiden av mæ. Æ skulle også ha kjøpt en julegave eller to. Men som oftast så ner juleaftnan fristen og handletidspunketet mett. 
Ka det så blir tel, får dagen fortelle mæ når den har vist absolutt alt av sæ sjøl.