Mørket har allereia senka sæ over fruktbygda, og snart er det dags får å hoppe opp i loppekassen mi for ei god natts søvn.
God stol er det å sette i.
Med læpp-toppen i fanget mett, og de infløkte tankan i hauet mett sett æ nu her, med de lange heimstrekka læstan trekt langt oppover de spinkle anklan mine.
De vil ut - ut av den trange pappen min. Tankan altså, og ikkje ull-læstan mine.Peikefinger`n min sveipe langsomt, men målbesvist over de kvite bokstavan på de svarte tastan på læpp-toppen, som en dødelig drone borte i Afganistan på jakt etter nye ofra.
Finger`n min leite febrilsk etter de riktige bokstavan for nye ord.
Viktig med ord. Viktig med de rette ordan også. Veit æ. Ord har brent før. Og brenn fortsatt.
Mange har også brent sæ på at de aldri brukte ord.
Æ også.
På denne fine kveldstunda er æ nu igjen på leit etter de riktige bokstavan. Med en kjærlig trælat langfinger er æ på leit. Når bokstavan så er innafor rekkevidde, slår æ tel, som en hauk i ei uskyldig ringdue på flukt.
Trøkke peikefingeren min heilt ned, og langt inn i toppen.
Godt med solid og samarbeidsvillig tastatur.
Snekkar`n min kom tel mæ på formiddagen idag. Han ville ha mæ ut for å se litt på den nye plattingen og trappa som er i beddingen. Motvillig blei æ med han ut.
Men snekre ville han ikkje idag. Æ trur han har kristne verdia heimefra - snekkar`n min. Kanskje æ også hard det.
Men i morra, vess vi har levedaga, kjem han igjen. Så blir vi kanskje ferdig med trappa. Om ikkje anna enn trinnan.
Då er det bære litt gelender som gjenstår, pluss litt skryt.
Etter at Tur På Ski borte i det sveitsiske utland var over på tv`n, tok æ mæ en spassertur rundt om her på Gvarv.
På den turen slo æ ihel en heil time av min tildelte tid her på jord.
I dag stampa æ gatelangs her i bygda, mens lette snyfnygg dansa rundt mæ, som vakre ungmøe i ferd med å vise fram sine dansekunsta på dansegolvet for mæ. Æ lar mæ alltid imponere.
Det er mange måna sia sist æ gjekk gatelangs her borte. Då var det ikkje mukje sny i luften sånn som nu. Ikkje i det heile tatt.
Tankan mine denna gong gjekk tel dimensjon` min.
Tenke egentlig mukje på ka dimensjon` min gjør med lille mæ.
Æ er forøvrig ingen dimensjon. Så då feie æ all tvil om det tel sides.
Æ er nu så glad i den flotte dimensjon` min, lell.
Ikkje den æ har over livreima mi - belte, som vi nordlendinga kalla den. På langt nær.
I Gvarvelva var det en del fugla som også spasserte, i det januarkalde vannet på dennan søndagen.
Kvite langhalsa svana beita også der. Nu veit æ også koffør de har sånne lange halsa. Kroppen demmes skal jo rekke heilt opp tel haue og nebbet - trur æ.
Mon tru om svanemora ennu har ungan sine ennu hos sæ nu i januar, når også jule- og nyttårsfeiringa er over. Og det kanskje ett halv år sia ho klekte dem ut av de kroppsvarme eggan sine.
Det var mange av dem der i elva - svana.
Kanskje heile familien var ute på kombinert beite- og søndagstur i det lette snyvere.
Mon tru om svanemor glømme av ungan sine? Enkelte mødre har det med å glømme barnan sine.
Æ kjenne svært godt tel ei av dem. Ho lot ungan sine gå for lut og kaldt vann i si tid. I dag profilere ho sæ sjøl som verdens beste mamma og omsorgsfulle mor. Reine Mor Terresa i lokal målestokk.
Nei - æ sei ikkje meir i den sammenheng.
Bærumsdama glømte vesstnok av ungen sin. Oppe i Valdres. Kanskje ho blei glømt av mange, for lenge sia. Av alle, både av klokkar og prest.
Rart med de vise menn og kvinnfolk i Bærum. I ettertid kunne de gjøre alt for henne, høre æ. Men det er nu i ettertid. Då er vi alle alltid best.
Uff
Æ får heller tenke på svanefamilien her i Gvarvelva. De hadde det så idyllisk der de svømte langsomt ved den snydekte bredda der.
I går skodde æ den argsinte Fergusonen min. Då la æ piggskoan på bakføt`n på den. I tellegg monterte æ også snyfræsar`n bak på den.Nu blir det full fræs her på Gvarv.Snyen kan bære komme hit - og mandagen med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar