Lette snøkorn, men mange av dem, kom ned fra oven og lot sæ føre med den aldeles svake vinden fra sørøstlig retning. Nån av snyfillan slo sæ også ned på den mørkeblåe heimstrekka topphua mi, mens æ sto der og goddta mæ, med fingran mine godt planta nere i den varme bukselomma mi.
Storgrana på naboeiendommen var også i bevegelse som følge av vinden, og gav også godlyda fra sæ nu, som en vellystig fruentimmer med liv i når også ho blir bevega.
Den digitale temperaturmålar'n min vise 7,1 minus nu klokka halv åtte på ottaen.
Brøytesjåføren er også våken ser æ. Våken og våken, fru Blom.
Æ kan ikkje se han akkurat. Ikkje kjøretøyet hannes heller, for den saks skyld.
Gjønna glasset i badevinduet mett ser æ ett hav av blinkanes gule lys, som fær fram og telbake på den kommunale parkeringsplassen rett ved sia her æ bor.
Kjøretøyet skal bli sett, forstår æ. Den timebetalte sjåføren må nok ta ett par ekstra runda over plassen for å dekke inn investeringsutgiftan han har pådratt sæ på galskapen i løkteantallet.
Men fint skal det være. Og moteriktig. Også med overdrevet bruk av det blinkanes gule lyset.
På min argsinte Massey Ferguson fra 1968, som har æ ståanes parkert ute på tomta mi her, har æ påmontert ei løkt som gjer ifra sæ gult blinkanes lys. Og blinke og varsle gjør den når det er grunnlag for det.
Det lyset ser nok medtrafikkantan mine når æ har det på.
Og gjør de ikkje det, har de nok ikkje nokka bak rattet i ett kjøretøy å gjøre.
Men æ har det ikkje på så ofte. Når æ brøyte hos naboan mine her på Gvarv med fresen min, gjør æ sjelden nokka som er i strid med trafikkbestemmelsan.
Å frese snyen bort, treng nødvendigvis ikkje gjøres i strid med de samme bestemmelsan i trafikken.
Men det jo så lite æ egentlig veit. Også om lysbruk og brøyting.
Sjøl i min ytterste fattigdom av kunnskap og livvserfaring leve sjøl æ nu - og ennu. Æ leve på min måte.
Plutselig får æ så andektig løst tel å ta omkring verda mi, og gje henne en skikkelig godklem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar