Stekt gomba, eller storfugl-steik.

Så er lørdagen min her på Gvarv snart historie. Om litt er alt av dagen over, på ondt og godt. 
Arkivert, snart støva ned, og borte for alltid, som alt anna.
For nån har dagen sekkert vært en gledens begivenhet. Mens for andre har den kanskje ikkje vært fullt så fin. 
For mæ derimot har den vært en heilt vanlig dag. Om æ kan sei at æ har nån uvanlige daga? Jau, æ har dem iblant.
Norge leda, og vant over Polen i handball. Ikkje så rart det kanskje, for i flækkan hadde vi fleire spællera på banen enn det Polen hadde. Ikkje for at nån av spellera var utvist på lagan akkurat då. Men Norge hadde problema med tellinga av mannskapet sett. 
Det er særs viktig med rett, og riktig mannskap. Har man ikkje det, blir det fort tull. 
Den rike ærfaringa har nu æ fått med mæ fra reisa mi.

Tel kvelds har æ hatt stekt gomba. Kjempegod mat for dem som har forstand på delikatessa. Stekt gomba tel kvelds er obligatorisk når man har hadd kokt tel middags på dagen.

 Tidligare i dag var æ også i høyden og gjekk på ski. Oppe ved Store Damtjønn, for de som er bereist i den lokale geografien her i Sauherad kommune. 
Trofaste Kaisa var med mæ som vanlig. Ho trives også med å være med mæ ut i Guds frie natur. Det kan æ tydelig se på kroppsspråket hennes.
Ofte stoppe ho opp for å speide, lytte og observere. Ho både ser, lukte og høre mange gonga meir enn det æ er i stand tel å gjøre. Men så er æ nu heller ikkje hund. Men snuse gjør nu æ også - av og tel.
Kor æ elske den flotte Kaisaen min æ har tel låns. Av og tel må æ stoppe opp, og ta skikkelig omkring henne, og gje henne en god gammeldags goklem, med fastklemte følelsa i. 
Tel og med kysse henne på kinnet. Ka ho føle då, veit æ ikkje så mukje om. Ho sei så lite, Kaisaen min, skal dokker tru.

Det var ikkje så mukje sny akkurat ved Damtjønn på denne lørdagen. Kanskje så lite som tjue cm, uten at æ tok mæ umaken med å måle mengdan heilt eksakt.
Det gjer mæ så mukje å gå i den mjuke nysnyen og se skituppan mine pløye gjønna den uberørte kvite snyen, som høvel`n  gjønna goudaosten. 
Den spesielle monotone lyden når skia glir over den kalde snyen, er som musikk i øran mine. 
Elgen har også vært ute på denna lørdagen. Med lange bestemte klyv har den kryssa det åpne lendet på jakt etter nye skudd å spise på.
Katti den på dagen har vært og lagt sporan etter sæ, kan æ ikkje fastslå med sekkerhet. Det har snya her i løpet av natta. Så derfor veit æ at sporan er relativ ferske, forstår æ.

Reven har også vært ute, kunne æ også se. Nysgjerrige spor snor sæ rundt den lave vegetasjonen, som avsløre at den er på jakt.  
Kanskje etter storfugl, som æ også så spor etter. Om reven fekk sæ tiursteik, eller måtte nøye sæ med mus, veit kun den sjøl. 
Mat er mat, trur æ nu reven tenke, om den nu tenke de tankan i det heile tatt.
Go natt, uansett ka dokker enn har i tankan dokkers i denne stund.